I dag ble ”Folkehelserapport 2010 – Helsetilstanden i Norge” lagt fram, og direktør for Folkehelseinstituttet, Geir Stene-Larsen, innleder rapporten slik:
 |
| NY RAPPORT: Type 2-diabetes er en stor utfordring for folkehelsa i Norge, i følge Folkehelseinstituttet. |
"For 100 år siden var det smittsomme infeksjonssykdommer og tuberkulose som tok tusenvis av norske liv. I dag er det kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske helseproblem, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som er de store utfordringene for folkehelsen her i landet."
Det vises til at ikke-smittsomme sykdommer i dag står for så mye som 86 % av alle dødsfall og 77 % av sykdomsbyrden i Europa, i følge beregninger gjort av Verdens Helseorganisasjon, WHO.
Epidemier
I en pressemelding sier Geir Stene-Larsen:
Én årsak til at de ikke-smittsomme sykdommene stadig rammer en større del av befolkningen, er at levekår og et stadig bedre medisinsk tilbud gjør at vi lever lenger enn før. Men vi lever også med delvis selvpåført risiko:
– De ikke-smittsomme sykdommene har til dels sammenheng med underliggende risikofaktorer som bruk av tobakk, alkohol, for lite fysisk aktivitet, solingsvaner og kosthold, og kan derfor for en stor del forebygges, fastslår han.
Dilemma
Direktøren ved Folkehelseinstituttet påpeker også et dilemma:
– Etter hvert som det blir flere eldre, vil det bli stadig flere pasienter med kroniske lidelser. Det er en utvikling som bare vil fortsette fordi levealderen øker, også fordi grensene for hvor alvorlig syke og hvor gamle mennesker vi velger å gi avansert medisinsk behandling, stadig tøyes.
– En annen årsak er at de medisinske tilbudene er blitt så gode at vi overlever den akutte fasen, som gjør at vi kan leve lenge med en kronisk sykdom. For 100 år siden døde for eksempel alle som fikk type 1-diabetes. Diabetes ble da beskrevet som en akutt sykdom. På grunn av insulin dør ikke diabetespasientene lenger, sier Geir Stene-Larsen, som også trekker fram hjerte- og nyresyke som eksempler.
– Dette er et uttrykk for medisinens suksess, men også for dens utilstrekkelighet. Dette er et dilemma vi må leve med; For å redde flere liv og forlenge levealderen må vi godta at det blir flere kronisk syke.
