Av Året var 2002, hun bodde i Narvik og studerte til dataingeniør ved høyskolen. Men gjennom et helt år skulle det bli lite studering og mye plager. Allmenntilstanden var elendig med mye vondt i magen og slapphet, og hun var nesten alltid tørst. Dagene gikk stort sett med til soving.
Fakta om:
Unge toere
Det er få og høyst usikre tall over unge nordmenn med type 2-diabetes. Overlege Hans-Jacob Bangstad ved Ullevål universitetssykehus
antyder 10-15 personer under 18 år på landsbasis.
I USA derimot beregner man nå at 29 % av alle tenåringer med diabetes har type 2, mens 71 % har type 1. Forskrivning av medisiner
mot type 2-diabetes hos barn i USA har blitt fordoblet de siste fire åra.
Et grusomt sjokk
- Jeg var sikkert hos legene en gang i måneden og ingen tenkte på diabetes. De var sikker på at jeg hadde
clamydia og tok to negative tester før de ga seg med det. Det var da de skulle ta en glukosebelastning på meg for å sjekke
om jeg hadde melkeallergi at ting ble oppdaget. Jeg fikk beskjed om at jeg trolig hadde diabetes, og de ba meg komme igjen
neste dag, og helst ta med meg en person som kunne støtte meg.
Tone dro redd hjem og kastet seg over Internett med søkeord ”diabetes”. Her kunne hun lese om alle plagene og lidelsene som
antakelig ventet henne. Om deformerte ben som kanskje måtte amputeres, hjerte- og karsykdommer, manglende syn og tap av tenner.
- Det var et grusomt sjokk, og da jeg og kjæresten neste dag troppet opp hos legen og fikk konstatert at jeg virkelig hadde
diabetes 2, brøt jeg sammen, sier Tone som ennå husker godt da hun tok sin siste colaboks 1. mai 2002. Neste dag startet hun
med insulinsprøyter.
Ikke bare livsstil årsak
Tone har problemer med å identifisere seg med den ”typiske” diabetes 2-pasienten. Dette skal i følge legene primært være en person som har fått sykdommen på grunn av dårlig livsstil med lite bevegelse og usunt kosthold.
Ifølge henne selv levde hun et nokså normalt liv med normal kost og normal vekt da hun ble syk. I tillegg drev hun både med fotball- og styrketrening. Det var da hun startet med insulinsprøytene at vektproblemene startet.
- Jeg gikk opp 20 kilo på fire måneder, og jeg tror insulinet er årsaken. I ettertid har jeg fått vite at jeg ikke hadde trengt å bruke insulin på den måten, men heller brukt tabletter regulert med kosten, og dermed unngått vektøkningen. Men den gangen visste jeg jo ingen ting om hva som var lurt og jeg gjorde slik legene sa. Det er jo ganske ille at jeg skulle gå så mye opp i vekt etter at jeg begynte å behandle min diabetes, synes Tone.
Hun legger ikke skjul på at hun er en smule bitter over legene, som trolig ga henne feil behandling. Tone sier kunnskapen om diabetes er høyst forskjellig hos de ulike legene og at for å finne ut av ting har hun hele tiden måttet være sterk og stå på. Å ha evnen til å mase på leger er også en fordel mener hun.
Arvelig belastet
- Nå hevder jo legene at diabetes 2 stort sett skyldes usunn livsstil – hvorfor har du fått denne sykdommen?
- Jeg vet ikke helt, men det er flere i min besteforeldregenerasjon som hadde og har diabetes, så jeg har kanskje arvet det, sier Tone.
Hun reagerer sterkt på et leserinnlegg i Diabetes der en ung diabetes1-kvinne sier hun ikke vil bli satt i samme bås som type 2-diabetes fordi årsaken til at man har fått de ulike variantene er høyst forskjellig. Innsenderen mener det er langt mer akseptabelt å ha diabetes 1 enn diabetes 2 og at hun tar avstand fra de potetgullspisende diabetes 2-tilfellene.
- Dette innlegget reagerer jeg ganske sterkt på ettersom årsaken til min diabetes 2 ikke skyldes usunn livsstil og potetgullspising. Man kan ikke putte alle med diabetes 2 i samme bås, sier Tone oppgitt.
Skamfullt
- Likevel skjønner jeg hva hun snakker om, fordi jeg også kjenner til den skammen det er å ha type 2, sier Tone, som vet om flere unge med diabetes 2 som ikke tør å fortelle andre at det er den sykdommen de har. Selv har Tone flere ganger latt være å si at hun har type 2-diabetes, men at hun har vanlig diabetes.
- Det er lettere å være åpen om det nå enn det var i begynnelsen, men jeg tror det er mange unge som sliter med skammen rundt sykdommen, og det må vi gjøre noe med, sier Tone. Hun er leder i Ungdiabetes Finnmark og sitter også i fylkesstyret i Diabetesforbundet i fylket.
Pensjoniststempel
Skammen er ikke bare knyttet til livsstilen, men også til at diabetes 2 tidligere var en diagnose primært eldre mennesker fikk.
- Jeg klarer ikke å identifisere meg med ”pensjonistforenings-stemplet” som diabetes 2 har, og når Diabetesforbundet nå har laget informasjonsfoldere om det å ha diabetes 2, og den yngste som brukes i informasjonskampanjen er 38 år, blir det helt feil! Den treffer ikke meg i det hele tatt. Jeg er 25 og en som er 38 blir gammel for meg.
Sier Tone, som mener Diabetesforbundet også gjør mye bra. Likevel vet hun ikke om Diabeteslinjen treffer alle. Selv synes Tone det var svært skummelt å ta telefonen og ringe til en helt fremmed i Oslo for å spørre om det hun lurte på da hun fikk diagnosen.
- Jeg vet ikke hvor mange som bruker den telefonen, men for meg ble det en høy terskel. Nå lager vi et infoskriv med navn på ulike personer her i Finnmark som man kan ta kontakt med hvis man får diabetes.
Normalt liv
Tone har levd med sykdommen i tre år og etter hvert skjønt at det ikke er så dramatisk som hun først tenkte. Hun lever et tilnærmet normalt liv, men må selvfølgelig tenke på kosten og at hun får tilstrekkelig trim. I tillegg må hun sette 5-6 sprøyter hver dag. Skal hun på fest må hun sjekke blodsukkeret både før, under og etter festen. Skal hun til slekta i bursdagsselskap og smake på sjokoladekaka, må hun gjøre sine forberedelser og gjerne kompensere i ettertid.
Skammen knytta til sykdommen er ikke så fremtredende som tidligere, og det blir stadig lettere å si at hun har type 2-diabetes. Mye og åpen informasjon om temaet er viktig for at også andre med denne varianten kan føle det på samme måte, tror Tone.
