De fleste barn får type 1-diabetes – også kalt insulinavhengig diabetes. De siste årene har vi også sett barn som får type 2-diabetes, men dette er fremdeles nokså sjelden.
Når et barn får stilt diagnosen diabetes kan både barnet og resten av familien oppleve situasjonen tung og vanskelig. Foreldrene opplever gjerne bekymringer for barnet, og usikkerhet i forhold til hvordan de skal takle situasjonen både i forhold til barnet og omgivelsene; øvrig familie, naboer, venner og barnehage/skole. Barnet har fått en diagnose det skal leve med resten av livet, og da er det viktig at barnet blir trygg og fortrolig med sin egen situasjon.
Det er flere problemstillinger som berøres, her noen:
- Barnet må lære seg å sette insulin, og ta hensyn til lavt og høyt blodsukker. Hos små barn er det som regel foreldrene som tar det ansvaret. Etter hvert overtar barnet mer og mer av ansvaret selv.
- Det er varierende diabeteskunnskap i skoler og barnehager. For at barn med diabetes skal få oppfylt den retten lov og forskrifter gir til alle barn, er det nødvendig å ta spesielle hensyn. Forholdene må legges til rette, og alle som har ansvar for barnet må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Dette innebærer at det må etableres et godt samarbeid mellom de ulike aktørene; foresatte, helsetjenesten og skole/barnehage. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO (februar 2012). Det er også laget en mal for avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barnehage eller SFO og tre ulike skjemaer. Diabetesforbund har utviklet et hefte som tar opp disse problemstillingene. Se også Diabetesforbundets faktaark: Hva skolen bør vite om diabetes.
- Mange foreldre vil søke etter årsak/skyld til hvorfor akkurat deres barn fikk diabetes. Det er i dag umulig å si hvorfor et bestemt barn har fått type 1-diabetes, men kunnskapen om hvilke faktorer som bidrar til å øke eller redusere risikoen øker.
Det finnes mange flere problemstillinger. Det er viktig å ta dette opp med helsepersonell, eller andre familier med barn som har diabetes. Det er likevel av stor betydning å huske at et barn er et barn.
Foreldre-frykt gir høyere blodsukker
Foreldrenes frykt for at barn med diabetes kan få for lavt blodsukker, kan føre til at blodsukkeret blir dårligere regulert,
viser bergensforskning.
Se også artikkelen Diabetesfaren og diabetesmoren på forskning.no (des. 2008) og Diabetes 1 på vei fram på klikk.no (jan. 2011).
Familiekontakt
Mange føler et behov for å snakke med andre familier med diabetes. Noen av disse familiene finnes i fylket der dere bor. Dette er familier som har vært gjennom samme situasjon som dere. De har hatt et barn med diabetes en god stund, har etter hvert lært seg å leve med sykdommen, og har funnet løsninger på mange av dagliglivets utfordringer. Det er godt å snakke med noen som forstår hva dere synes er vanskelig. Diabetesforbundet har en familiekontakt i hvert fylke, ta gjerne kontakt.
Det er også laget læringsmateriell på DVD for barn og unge.
Hvilke rettigheter har familien? Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Heftet er ment å gjøre det enklere å orientere seg.
Ungrettigheter.no er en informasjonsside om rettigheter for ungdom med funksjonshemming eller kronisk sykdom. Sidene omhandler utdanning, bolig, etablering, helsehjelp, arbeidslivet, økonomi, transport og hverdagsliv. Sidene er laget av paraplyorganisasjonen Unge FUnksjonshemmede, som Ungdiabetes er medlem av. Sidene har også informasjon om rettigheter for deg som er under 18 år, med ansvar for egen sykdom, egne valg og foreldres ansvar.
Se også Arvelighet, Fakta om diabetes, Fravær i skolen, Hjelpestønad, Leirskole, Omsorgspenger, Omsorgspoeng, Opplæringspenger, Skole, Rettigheter, Utdanning og Vitamin D.
