 |
| SØTT: brus er den viktigste enkeltkilden til barn og unges sukkerinntak. Foto: Colourbox |
Brus og godteri utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som frukt, grønnsaker og brød. Vi bruker tre ganger så mye penger på godterier og brus som på fisk.
Sukkerforbruket i den norske befolkningen er på vei ned, men likevel bruker vi nesten en femdel av matbudsjettet på godteri og brus. Det viser tall fra den nye rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2008 utgitt av Helsedirektoratet.
Bekymret
- Dette er helt klart en årsak til den eksplosive økningen vi har i antall med type 2-diabetes. Godteri og brus inneholder
tomme kalorier, og det er svært bekymringsfullt at det er et så høyt forbruk blant barn og unge, sier generalsekretær i Diabetesforbundet,
Bjørnar Allgot.
67 liter brus
Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Vi spiste nesten 15 kilo godteri og drakk 67 liter sukkerholdig brus hver i 2007. Brusomsetningen var på sitt høyeste i 1997 med 93 liter per innbygger.
– Vi er glade for at sukkerforbruket er på vei nedover, men dessverre viser de siste tallene fra Bryggeri- og Drikkevareprodusentene at forbruket av sukkerholdig brus økte igjen i 2008, sier sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratets ernæringsavdeling.
Å stimulere til vann i skolene samt å øke sukkeravgiften kan være vikige virkemidler, mener Allgot.
- Mindre tilgjengelighet og høyere pris vil kunne bidra til å snu "trenden".
Rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2008 presenterer de nyeste tallene vedrørende matvareforbruk og kostens næringsinnhold basert på norsk matforsyning til og med
2007 og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger fra 1975 til 2007.
