Når mamma Trine Myrseth kommer og henter den livlige seksåringen på SFO ved Fjellhamar skole i Lørenskog – for anledningen sammen med bladet Diabetes – titter det frem et grønnmalt ansikt med store sorte ringer malt rundt øynene, sortmalt nese og et stort smil.
Både mamma Trine Myrseth og journalisten må le av det rare fjeset som møter oss. Markus har overrasket mammaen sin før. Hun husker godt at hun fikk en «ny gutt» da han hadde fått type 1-diagnosen kort tid før han fylte fire år, og begynte med insulin. Den stille gutten som hadde sittet mye i ro, var plutselig høyt og lavt.
Morn, morn
 |
| TØFF MED DIABETES: Markus Myrseth (6) har diabetes og går i 1.klasse ved Fjellhamar skole. Foto: Sidsel Valum |
– Husker du at du løp rundt og ville hilse på alle på sykehuset, og at du sa «morn, morn, jeg heter Markus. Hva heter du»?
– Ja, sier Markus og ler.
Vi får lov til å sitte i «stillerommet» for å snakke litt om hvordan det var å begynne på barneskolen for Markus. Han synes det er helt ok å fortelle litt for at andre foreldre og barn kanskje kan få noen tips og råd. Dessuten er Markus medievant. Han var hovedperson i en film Diabetesforbundet laget om barn og diabetes da han gikk i barnehagen, som heter «Bli kjent med meg».
Spørsmålene er mange og angår stadig flere små og store skoleelever, fordi prognosene tilsier sterk økning i antall barn med type 1-diabetes i årene som kommer. Hvordan forberedte han og foreldrene seg på skolestart? Hvordan synes han det er at de andre barna ser at han måler blodsukkeret, og at han bruker insulinpumpe? Synes foreldrene at skolen har gitt ham den hjelpen han trenger?
– Vi begynte å forberede oss mens han gikk i barnehagen, forteller Trine.
Insulinpumpe
Et halvt år før han begynte på skolen gikk Markus over til å bruke insulinpumpe i stedet for penn.
– Husker du hvordan du syntes det var?
– Det var veldig bra å slippe penn. Og så fikk jeg flere kamerater, sier Markus.
Foreldrene søkte om at han skulle få en egen assistent som kunne hjelpe ham, men fikk avslag.
– Av PP-tjenesten fikk vi ti timer på grunn av litt sen språkutvikling, som trolig skyldtes diabetes.
Trine forteller om mange møter med barnehage, helsestasjon, PP-tjeneste og skole, men syntes de i begynnelsen fikk lite gehør for den assistansen de mente han trenger. Hun understreker at lærere har rett til å motsette seg å sette insulin, og at det er noe mange kanskje føler usikkerhet overfor.
Etter hvert er det flere ansatte på skolen som har vært villige til å la seg lære opp for å bistå Markus når han trenger det. Likevel ble han som den eneste eleven i sin klasse rammet da skolen ba ham holde seg hjemme under streiken i vår. Dette fordi en av lærerassistentene som har fått opplæring om diabetes var tatt ut i streik, og en annen assistent var syk. Fjellhamar skole har tolærersystem.
– Han gråt og skjønte ikke hvorfor han ikke fikk gå på skolen som alle de andre, forteller Trine.
Skolen lyttet til protester fra foreldrene, og ordnet det slik at det likevel var noen der som kunne bistå ham.
Foreldre og veiledere
På første foreldremøte etter at Markus begynte i første klasse, var Erik (faren til Markus) og Trine med og forklarte de andre foreldrene om diabetes.
– Vi møtte en fantastisk forståelse, sier Trine.
Hun forteller at det er viktig at foreldre til barn med diabetes selv er pågående og har en åpen dialog med skolen. Foreldrene til Markus har til nå hatt opplæring av fire ansatte ved skolen.
– Man må kjempe for å få hjelp. Jeg synes vi møtte liten forståelse i begynnelsen og at vi har måttet jobbe mye for å få den støtten som er nødvendig, sier Trine.
Les resten av intervjuet i Diabetes nr 5. 2010.
