Annonser

Kampanjen 2012

Your browser does not support JavaScript...

Abbot- freestyle progress

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Egenannonse
Diabetesrisiko.no
SkriftstørrelseAAA

Hva betyr samhandlingsreformen for deg?

1. januar gikk startskuddet for samhandlingsreformen. Nå vil desentralisering og forebygging stå i fokus. Her får du en oversikt over de viktigste endringene.

Av Turid G. Spilling
Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, tror samhandlingsreformen kan gi posivie endringer for personer med diabetes.   Foto: Linn E. Frenningsmoen

Samhandlingsreformen, som har som mål å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt økt  fokus på forebygging, vil også påvirke måten diabetesbehandlingen i Norge organiseres.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, tror reformen vil bli et positivt innslag for personer med diabetes.

– Først og fremst tror jeg reformen vil gi folk flest mulighet til bedre helse ettersom det nå vil bli satt i gang flere tiltak der folk bor, sier han.

– Som et ledd i desentraliseringen skal det nå etableres lokalmedisinske sentre. Disse kan bli et viktig ledd mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten.  For eksempel vil personer med type 2-diabetes få mer spesialisert behandling på sentrene enn det mange fastleger kan tilby, og terskelen til spesialhelsetjenesten vil bli mindre, legger Allgot til.


Mer forebygging

Et annet viktig innslag Allgot vil fremheve, er fokuset på forebygging.

– Forekomsten av type 2-diabetes øker i rekordfart i hele verden. I Norge er det over 350 000 mennesker som har diabetes, og vi ser dessverre at tallene stiger. Type 2-diabetes er en sykdom som kan forebygges. Dette har Diabetesforbundet jobbet for i mange år, og det er derfor bra at dette nå blir løftet frem. Samhandlingsreformen skal legge til rette for bedre samhandling mellom offentlig og privat sektor. I dette arbeidet kan frivillige organisasjoner gjøre en viktig jobb, sier han og trekker frem Diabetesforbundets motivasjonsgrupper som et eksempel:

– Motivasjonsgruppene er tiltak som retter seg både mot dem som har diabetes, og dem som vil prøve å unngå å få det. Det er derfor et eksempel på tiltak vi må få mer av.

Han tror også Lærings- og mestringssentrene og frisklivssentralene vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med lokal forebygging i tiden fremover.


Bevare ekspertisen

Selv om Allgot ønsker samhandlingsreformen velkommen, er han også svært oppatt av at personer med type 1-diabetes fremdeles må fortsette å bli fulgt opp av spesialisthelsetjenesten.

– Det er viktig å være klar over at type 1-diabetes og type 2-diabetes er to forskjellige sykdommer. At det kommunale tilbudet til personer med type 2-diabetes bygges ut er bra. Men personer med type 1-diabetes vil fremdeles ha behov for tett oppfølging av spesialisert helsepersonell, og det er derfor viktig at spesialisthelsetjenesten fortsetter å ha ansvaret for denne gruppen, understreker han.

 

 Les forbundsleder Sindre Børkes vurdering av samhandlingsreformen her.

 

 Samhandlingsreformen i korte trekk:

  • Bakgrunn:
    • Regjeringen lanserte en stortingsmelding og to lovforslag i april 2011. Disse danner grunnlaget for samhandlingsreformen. Hovedmålsettingen med reformen er å bedre samhandlingen mellom speisalisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt vektlegging av forbyggende arbeid.
  • Mer forebygging:
    • Utgangspunktet for reformen er at vi lever lenger enn tidligere. Med den nye reformen er målet at befolkningen også skal holde seg friske lenger, og dermed blir forebygging et viktig ledd.  Dette vil regjeringen gjøre ved å iverksette tjenester på et tidlig stadium i folks lokalmiljø.
    • Som et ledd i forebyggingen vil det blant annet bli etablert kommunale lærings- og mestringssentre som vil bistå personer med en diagnostisert sykdom.  I tillegg vil frivillige organisasjoner kunne spille en større rolle. 
  • Der folk bor:
    • Ny folkehelselov gir kommunene økt ansvar for innbyggernes helse. En grunntanke ved reformen er at en del av behandlingen som i dag skjer ved de store sykehusene, blant annet indremedisinsk og rus- og psykiatribehandling skal overføres til kommunene. Kommunene får flere oppgaver og plikter for folkehelsen.
    • Èn felles lov samler nå kommunens plikter, og det blir dermed ett sted å klage – fylkesmannen.
    • I tillegg til å få overført ansvaret for en del konkrete oppgaver vil kommunene få betalingsplikt for egne innbyggere ved sykehusopphold. Utover å ta sin del av sykehusregningen, får kommunene nå også ansvaret for pasientene straks de er skrevet ut av sykehuset.  
  • Tilgang til helsedata:
    • For å bygge gode forebyggende tiltak, har kommunene fått tilgang til helsedata fra Folkehelseinstituttet.  Her får de detaljerte profiler for innbyggerne i hver bydel og kommune. For eksempel vil de da få oversikt over forekomst av røyking, hjerte- og karsykdommer eller diabetes.

 

 

 

 

 








Sist endret: 18.01.12, Publisert  06.01.12