![]() |
| Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, tror samhandlingsreformen kan gi posivie endringer for personer med diabetes. Foto: Linn E. Frenningsmoen |
Samhandlingsreformen, som har som mål å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt økt fokus på forebygging, vil også påvirke måten diabetesbehandlingen i Norge organiseres.
Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, tror reformen vil bli et positivt innslag for personer med diabetes.
– Først og fremst tror jeg reformen vil gi folk flest mulighet til bedre helse ettersom det nå vil bli satt i gang flere tiltak der folk bor, sier han.
– Som et ledd i desentraliseringen skal det nå etableres lokalmedisinske sentre. Disse kan bli et viktig ledd mellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten. For eksempel vil personer med type 2-diabetes få mer spesialisert behandling på sentrene enn det mange fastleger kan tilby, og terskelen til spesialhelsetjenesten vil bli mindre, legger Allgot til.
Mer forebygging
Et annet viktig innslag Allgot vil fremheve, er fokuset på forebygging.
– Forekomsten av type 2-diabetes øker i rekordfart i hele verden. I Norge er det over 350 000 mennesker som har diabetes, og vi ser dessverre at tallene stiger. Type 2-diabetes er en sykdom som kan forebygges. Dette har Diabetesforbundet jobbet for i mange år, og det er derfor bra at dette nå blir løftet frem. Samhandlingsreformen skal legge til rette for bedre samhandling mellom offentlig og privat sektor. I dette arbeidet kan frivillige organisasjoner gjøre en viktig jobb, sier han og trekker frem Diabetesforbundets motivasjonsgrupper som et eksempel:
– Motivasjonsgruppene er tiltak som retter seg både mot dem som har diabetes, og dem som vil prøve å unngå å få det. Det er derfor et eksempel på tiltak vi må få mer av.
Han tror også Lærings- og mestringssentrene og frisklivssentralene vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med lokal forebygging i tiden fremover.
Bevare ekspertisen
Selv om Allgot ønsker samhandlingsreformen velkommen, er han også svært oppatt av at personer med type 1-diabetes fremdeles må fortsette å bli fulgt opp av spesialisthelsetjenesten.
– Det er viktig å være klar over at type 1-diabetes og type 2-diabetes er to forskjellige sykdommer. At det kommunale tilbudet til personer med type 2-diabetes bygges ut er bra. Men personer med type 1-diabetes vil fremdeles ha behov for tett oppfølging av spesialisert helsepersonell, og det er derfor viktig at spesialisthelsetjenesten fortsetter å ha ansvaret for denne gruppen, understreker han.
Les forbundsleder Sindre Børkes vurdering av samhandlingsreformen her.
Samhandlingsreformen i korte trekk:
|










