Annonser

Kampanjen 2012

Your browser does not support JavaScript...

Abbot- freestyle progress

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Egenannonse
Diabetesrisiko.no
SkriftstørrelseAAA

Hypertensjon (høyt blodtrykk)

Personer med diabetes har en økt forekomst av hypertensjon (høyt blodtrykk) og komplikasjoner av denne. Det er vist at optimal behandling av hypertensjon reduserer utviklingen av diabetisk nyresykdom og av andre mikro- og makrovaskulære komplikasjoner.

Tegn til organskade som venstre ventrikkelhypertrofi (økt arbeidsbelastning på hjertets venstre hjertekammer) eller nyreaffeksjon (mikroalbuminuri, proteinuri, stigning av S-kreatinin/ reduksjon av GRF) øker risikoen for hypertensjon.

Behandling:
Ved lett forhøyd blodtrykk (systolisk (over-)blodtrykk 135-145 mmHg eller diastolisk (under-)blodtrykk 80-90 mmHg), forsøkes først endring av levevaner med mer aktivitet, et kosthold med mindre salt, mye grønnsaker og frukt, og magre meieriprodukter, vektreduksjon ved overvekt og eventuelt reduksjon av alkoholinntaket.

Ved tegn til organskade bør det vurderes medikamentell behandling umiddelbart. Intervensjonsgrense for medikamentell behandling er > 140/85, men grensen er lavere ved tegn til nyrekomplikasjoner.

Ved 24 timers blodtrykksmåling hos personer uten diabetes oppfattes en døgngjennomsnittsverdi > 135/85 som behandlingstrengende hypertensjon. Hos personer med diabetes er det rimelig å sette lavere grenser slik at en døgngjennomsnittsverdi på >130/85 eller gjennomsnitt på dagtid > 140/85 oppfattes som behandlingstrengende hypertensjon.

Behandlingsmål er BT ≤ 135/80. Pasienter med nefropati bør behandles med ACE-hemmer eller A II-antagonist og behandlingsmål er ennå lavere. Ved høy alder bør man foreta en individuell vurdering.

Ved etablert hypertensjon vil de fleste pasienter med diabetes ha behov for to eller flere blodtrykkssenkende medikamenter for å nå behandlingsmålet. De fleste studier tyder på at det viktigste er å senke blodtrykket og at medikamentvalget ikke betyr så mye.

Forslag til behandlingsstrategier ved hypertensjon hos pasienter med diabetes:

 

1. valg

2. valg

3. valg

4. valg

5. valg

Pasienter < 75 år uten tilleggsrisiko

ACE-hemmer,  (A II-antagonist)

Tiazid/Kalsium-antagonist

Kalsiumantag­onist/Tiazid

Betablokker

Spironolacton, Methyldopa, Moksonidin, Labetalol, Carvedilol

Eldre > 75 år og isolert systolisk hypertensjon

Tiazid

Kalsium-antagonist

ACE-hemmer,

(A II-antagonist)

Betablokker

Spironolacton, Methyldopa, Moksonidin, Labetalol, Carvedilol

Forhøyet albumin-utskillelse

ACE-hemmer,  (A II-antagonist)

Tiazid/Kalsium-antagonist

Kalsiumantag­onist/Tiazid

Betablokker

Spironolacton, Methyldopa, Moksonidin, Labetalol, Carvedilol

Angina/gj.gått hjerteinfarkt

Betablokker

ACE-hemmer,

(A II-antagonist)

Tiazid

Kalsium-antagonist

Spironolacton, Methyldopa, Moksonidin, Labetalol, Carvedilol

 Hjertesvikt

ACE-hemmer,  (A II-antagonist)

Loop-diuretika, Spironolacton

Betablokker,

Carvedilol

Tiazid

Spironolacton, Methyldopa, Moksonidin, Labetalol, Carvedilol

Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (s. 84).

Loop-diuretika er et aktuelt alternativ til tiazider, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. ACE-hemmere og A II-antagonister anses i hovedsak som likeverdige, av samfunnsøkonomiske grunner bør man benytte ACE-hemmer som første valg.

Isolert systolisk hypertensjon (ISH):
Isolert systolisk hypertensjon defineres som systolisk blodtrykk > 160 mmHg og diastolisk blodtrykk < 90 mmHg. Dette ses ofte hos pasienter med diabetes og stive kar og en diabetesrelatert autonom nevropati. Både forhøyet systolisk blodtrykk og forhøyet pulstrykk (forskjellen mellom systolisk og diastolisk trykk) er betydelige risikofaktorer for kardiovaskulær sykelighet og dødelighet.

Pasienter med isolert systolisk hypertensjon er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon ved blodtrykksbehandling. For å unngå dette må man derfor ofte akseptere høyere behandlingsmål ved ISH. Kontrollmåling av blodtrykk stående er hos disse. Dersom blodtrykk målt stående faller med mer enn 15 mmHg i forhold til blodtrykk sittende, er det uttrykk for en ortostatisk hypotensjon og blodtrykk som er målt stående bør benyttes som monitor for måloppnåelse.

Behandlingsmål ved ISH:
Man må ofte akseptere et høyere systolisk blodtrykk enn ved ordinær hypertensjon på grunn av risiko for ortostatisk hypotensjon.

Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (s. 82).

Se også Essensiell hypertensjon.

Sist endret: 26.08.10, Publisert 26.08.10