Vennene dine uten diabetes trenger ikke å ta like mange forholdsregler som deg hvis de velger å gå en uke i fjellet, løpe maraton, svømme over fjorden eller sykle Trondheim – Oslo. Har du diabetes, er dette aktiviteter som innebærer stor risiko for lavt blodsukker og alle problemene det kan føre med seg. Aktivitetene er overhodet ikke ugjennomførlig for en person med diabetes, men det krever litt ekstra planlegging og stort ekstra matinntak!
Fare for skade?
Det samme gjelder ved fallskjermhopping, fjellklatring, strikkhopping, dykking, rafting, elvepadling og så videre. Ved denne tradisjonelle oppfatningen av risikoidrett tror folk flest tror at faren for skade er svært stor. Det er den ikke. Nøyaktighet, rutiner og sikkerhet står i fokus. Men får du føling, blir risikoen straks økt. Sløvt blikk, skjelving og uklare tanker passer ikke inn ved slike aktiviteter.
Føling
Den største faren for diabetikere i risikoidrett, er føling! I min omtale av de ulike aktivitetene vil jeg derfor fokusere på konsekvenser av føling.
Kroppen skiller ut stresshormonet adrenalin ved lavt blodsukker. Det gir deg skjelving, hjertebank, svetting og en karakteristisk
følelse i kroppen. På grunn av nervøsitet og redsel omkring risikoidrett vil kroppen skille ut adrenalin. Det er viktig å
være klar over at disse symptomene kan være helt like. Mine råd er derfor:
- Legg deg høyt i blodsukker!
- Sett mye mindre insulin og mål blodsukkeret like før du skal begynne risikoidretten.
- Spis alltid ekstra før aktiviteten!
- Lær deg å kjenne kroppens signaler. Blodsukkeret synker raskt under spenningsaktivitet. Lavt blodsukker kan ødelegge hele
gleden ved aktiviteten du skal gjennomføre. Det er ikke nødvendig å gjøre risikoidrett ekstra risikabelt med lavt blodsukker.
Dykking
Jeg tok mitt vanlige- og viderekommende - dykkersertifikat i Australia. I Norge får ikke personer med diabetes dykkersertifikat. En av grunnene er at følingsymptomene blir ugjenkjennelig på dypt vann. Dykkerinstruktørene ønsker ikke å ha ansvaret for personer med diabetes. Konsekvensen av føling på dypt vann kan være stor, og muligheten for å få i seg mat er ikke til stede. Tar du forhåndsregler og kjenner kroppen din godt, syntes jeg ikke det er noe i veien for at diabetikere skal kunne dykke.
Fallskjermhopping
I Norge har det ikke vært ulykker med diabetikere og fallskjermhopping. Et hopp er over på under fem minutter. Hvis du sjekker blodsukkeret og spiser før du hopper, er ikke føling noen problemstilling. Dessuten vil du merke at adrenalinsymptomene du opplever når du står i døren på flyet ikke skyldes føling! Mitt første hopp var et tandemhopp. Her gjør instruktøren alt arbeidet, og du kan dermed ikke gjøre noe som helst galt selv med en kjempeføling. Why live on the edge when you can jump off.
Rafting og elvepadling
Begge deler er svært fysisk krevende- og ofte langvarige risikoidretter. De selskapene jeg har raftet med har ikke hatt motforestillinger mot å ta med personer med diabetes. Her gjelder det å holde blodsukkeret høyt før du går i vannet.
På Nordisk Villmarksleir for ungdom med diabetes i 2002 skulle vi rafte. Da anbefalte vi alle deltagerne å halvere langsomtvirkende på morgenen og ikke sette hurtigvirkende insulin ved siste måltid før aktiviteten. Tilgangen på mat i elven er minimal. Føling kan ødelegge hele opplevelsen, og i verste fall sette både deg og andre i fare.
Fjellklatring
Jeg syntes dette er en fantastisk aktivitet. Her skal man hele tiden være maksimalt konsentrert; enten man klatrer eller sikrer. Driver man innendørsklatring eller sportsklatring, er ikke diabetes noe problem. Da er som regel mat og måleutstyr inne rekkevidde. Går man derimot flere taulengder eller driver storveggsklatring kan føling få konsekvenser. Oppe i veggen er det ikke tilgang på mat. Det er ikke alltid tilgang på hjelp. Føling kan få store følger for både deg og de du klatrer sammen med.
Mitt råd er: mål, reduser insulin og spis, spis, spis! Her må det kommenteres at blodsukkermåling blir fort en ubehagelig opplevelse etter å ha klatret: fingertuppene får virkelig gjennomgå!
Andre aktiviteter
Strikkhopping er ikke noe problem. Her vil ikke føling få konsekvens for annet enn opplevelsen av aktiviteten. Det er imidlertid en veldig fin måte å kjenne hvordan følingsymptom og spenningen gir samme symptom. Strikkhopping vil jeg anbefale til alle diabetikere. Det er en flott måte å lære seg å kjenne symptomer på høyt adrenalin nivå.
Føling vil kunne få store konsekvenser ved paragliding og hanggliding. Det er imidlertid ikke rapportert inn ulykker ved disse aktivitetene i Norge. Diabetes er ingen kontraindikasjon.
Konklusjon
Når du skal gjennomføre en uvant aktivitet for første gang kan du være lurt å ha med seg noen som kjenner deg. Da er det lettere å få hjelp hvis du får føling.
I Norge kan enkelte selskaper ha restriksjoner for personer med diabetes. Dette må man respektere. Hvis du velger å ikke oppgi at du har diabetes, vet ikke arrangørene hva de skal gjøre om du får føling. De tar heller ikke ansvar viss noe skulle gå galt på grunn av din føling. Husk uansett på at det er alltid du som sitter med ansvaret for din diabetes.
Hvis du tar dine forhåndsregler kan du som diabetiker gjennomføre akkurat de samme aktivitetene som alle andre kan. Ingenting er umulig!
(Artikkelen er tidligere publisert i bladet Diabetes nr 6 - 2003)
