|
Navn: |
Virkningstid (i timer)(gjennomsnitt, avhenger av injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonssted, temperatur med mer og kan variere med 25 % hos samme pasient fra dag til dag). |
||
|
Start: |
Maks effekt: |
Slutt: |
|
|
Ekstra hurtig(analoger): |
|
(timer) |
(timer) |
|
Apidra |
10-20 min |
½-2 |
3-5 |
|
Humalog |
|||
|
NovoRapid |
|||
|
Hurtig: |
|
|
|
|
Actrapid |
½ time |
1 -3 |
7-9 |
|
Insuman Infusat (pumpe) |
|||
|
Insuman Rapid |
|||
|
Middels langtidsvirkende: |
|
|
|
|
Humulin NPH |
1 1/2time |
4 - 12 |
12-20 |
|
Insulatard |
|||
|
Insuman Basal |
|||
|
Langtidsvirkende(analoger): |
|
|
|
|
Lantus |
Ikke angitt |
3-141 |
Inntil 241 |
|
Levemir |
|||
|
Kombinasjon Xtra hurtig+ middels langtid: |
|
|
|
|
Humalog Mix 25 (25 % hurtig) |
10-20 min |
1-4 |
Inntil 20 |
|
Novomix 30 (30 % hurtig) |
|||
|
Kombinasjon Hurtig+ middels langtid: |
|
|
|
|
Insuman Comb 25(25 % hurtig) |
1/2 |
1 ½ - 3 |
18 |
1Timetall for virkning ikke relevant. Preparatet har forlenget virkningstid og viser et jevnt konsentrasjons-/tidsforløp. Platåfase
etter en enkelt injeksjon nås etter ca 4 timer. Etter gjentatte, daglige doseringer oppnås ”steady state” etter 2-4 dager.
Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (s. 77).
Insulinbehov:
Ved nydiagnostisert type 1-diabetes er det vanlig å starte med 0,2 - 0,4 E/kg/døgn. Etterhvert vil de fleste få økt insulinbehov
og ofte ende opp med et behov på 0,6 - 0,7 E/kg/døgn. I utgangspunktet fordeler man ofte insulinet likt mellom langsomtvirkende
og hurtigvirkende insulin (arkiv Diabeteslinjen v/Kristian Furuseth)
|
Blodsukker målt før måltid: |
Hurtigvirkende insulindose: |
|
<4,5 |
Noe lavere dose enn vanlig |
|
4,5 – 7 |
Vanlig dose |
|
7 – 12 |
Noe høyere dose |
|
12 – 18 |
Enda høyere dose osv. |
|
Og så må du ta hensyn til karbohydratmengden! |
|
Vektøkning:
Ved start av insulinbehandling får man som regel en vektøkning på noen kilo. Utover dette kan insulinbehandling føre til vektøkning
dersom måltidsdosene og basaldosene er dårlig tilpasset og dette fører til at man svinger i blodsukker mye med mange følinger
som må kompenseres med kaloriinntak eller dersom man er så ”stramt” regulert at man må ”spise” for å holde blodsukkeret oppe
og for å unngå føling.
Utover dette er det vanligvis ingen grunn for at en vektøkning skulle være større hos en diabetiker enn hos en ikke-diabetiker. Ved forsøk på å slanke seg må insulindosen reduseres fordi man spiser mindre og/eller mosjonerer mer.
Se også Blodsukkermåling
