 |
| KOMPLIKASJON: Det er viktig å skille mellom kronisk og akutt kompartmentsyndrom. Det akutte oppstår i idretten og må leges straks. Foto: Colourbox |
Kompartmentsyndrom oppstår når den fremre eller bakre muskelen, vanligvis i leggen, ikke får plass i sin muskellomme (kompartment) ved anstrengelse. Muskelhinnen gir ikke tilstrekkelig etter når muskelen sveller. Dette gjør svært vondt, men smerten forsvinner ved hvile. Eneste måten å kvitte seg med problemet er en operasjon der muskelhinnen spaltes. Et lite inngrep som får dramatisk god effekt, skriver Diabetes i sitt neste nummer.
– Mennesker med diabetes som har disse symptomene blir ofte utredet for trange blodårer (røykebein) og i blant også for forandringer i ryggen, uten at man finner noe sykelig. Etterpå blir pasientenes behandling ofte smertestillende medisiner, sier Gøran Toolanen, overlege ved den ortopediske klinikken i Umeå.
Kvitt smerte
Det var Toolonen og ortoped og stipendiat David Edmundsson ved Norrlands universitetssjukhus i Sverige som fant denne koblingen til diabetes under en studie på mennesker med leggsmerter. De fant da påfallende mange personer med diabetes som hadde ekstremt høyt trykk i beinmuskulaturen. Hittil har 26 personer med diabetes i Umeå blitt operert med gode resultater. Nå oppdages stadig flere med kronisk kompartmentsyndrom.
– Foruten at dette er svært handikappende, er det spesielt viktig for diabetikere å kunne røre seg. Mine pasienter har tilpasset livet sitt etter smerten, ofte i flere år. Når vi med et lite inngrep kan øke livskvaliteten, er det svært tilfredsstillende, sier Gøran Toolanen til svenske Diabetes.
Skepsis
I begynnelsen ble Toolanens funn møtt med skepsis fra diabetesleger, men nå er samarbeidet godt. I følge Toolanen er det sterke indisier for at kronisk kompartmentsyndrom er en komplikasjon til diabetes. Han er involvert i mange diabetesstudier for å finne ut mer om årsakene, hvem som har stor risiko for å få dette og hvor vanlig det er.
De diabetikere som oftest får denne lidelsen, ser ut til å være kvinner som har hatt type 1-diabetes i mange år og som har komplikasjoner, spesielt i beina. Diagnosen får man ved å måle trykket inne i muskelen under anstrengelse via et tynt kateter.
– Når vi opererer, merker vi også at diabetikere har en tykkere muskelhinne enn ikke-diabetikere. Det kan være en av årsakene til at denne gruppa hyppigere får kompartmentlidelsen, sier Toolanen.
