Tam, spinkel, kort i smaken, var hyppige karakteristikker da vi testet ti av lite-sortene i forkant av grillsesongen. Deriblant Hansas Ultra, som var den aller første av denne type øl på markedet da den ble lansert i 2005.
![]() |
| STORT UTVALG. Ti lite-varianter ble prøvesmakt, de fleste sortene som er å oppdrive i norske butikker. Testpanelet i bakgrunnen. Fra venstre: Nina Rye, Sven Grotdal, Margrethe Aulie og Knut Berg. Foto: Erik Lie |
- Den lukter snilt, kjemisk og har en rar ettersmak, konstaterer Margrethe Aulie, en av våre prøvesmakere. Hun har type 1-diabetes som Nina Rye, mens Sven Grotdal har type 2. Knut Berg har ikke diabetes i det hele tatt, men kan som de andre fastslå at Ultra-en er flat i smaken.
Ringnes er nestemann ut.
- Pent skum, fastslår kvartetten. Her lukter det mer øl, det er søtere og rundere i smaken enn forgjengeren.
Satser tungt
Alle de store bryggeriene har satset tungt på lavkaloriølet, stort sett lansert under ”lite”-logoen, som visstnok skal uttales ”lait”. Ved siden av de to nevnte stod følgende litesorter på bordet: Hansa, Lysholmer, Tuborg, Carlsberg, Aass og Mack med hele tre kalorifattige utgaver: Lite, Arctic og Summerparty.
Sven Grotdal har stor sans for det nord-norske brygget. Macks Lite overøses med superlativer som nydelig, rund og fin og brei i smaken. Arctic kommer ikke langt etter mens Summerparty neppe blir innkjøpt til årets store sommerfest hos Sven.
- I utgangspunktet liker jeg best mørkt øl, og lite-variantene drikker jeg bare fordi jeg har diabetes, forklarer Nina. Hun synes da også lavkaloriølet jevnt over blir for tamt i smaken, men hever glasset en smule for Aass sitt produkt. Mye smak, og defintivt den beste, mener hun.
Les mer i Diabetes nr. 4 om hvilket øl som ble testvinner.
Mindre malt
Lavkaloriølet, eller lite, må ikke forveksles med lettølet. Lite-variantene har den samme alkoholstyrken som vanlig pils, men har færre kalorier og karbohydrater. For å redusere disse bruker bryggeriene mindre malt enn i vanlig pils. Moderne bryggeteknikker gjør likevel at man får utnyttet den lille maltmengden bedre. I lite-ølet har gjæringsprosessen tatt bort mer av sukkeret. Det meste av energien kommer derfor fra alkoholen.
For personer med diabetes er pils ”lite” et bra produkt. Kaloriinnholdet er redusert med 30 % og sukkerinnholdet (karbohydratinnholdet) med 70 % sammenliknet med vanlig pils. Sukkerinnholdet er en femdel av hva du finner i melk. Blodsukkeret påvirkes derfor lite.
I tabellen nedenfor er ”lite” pils sammenliknet med vanlig pils, og alkoholfritt øl og lettøl. Aass bryggeri var den eneste produsenten som deklarerte næringsinnholdet i disse produktene
|
|
Energi, kcal per 100 ml |
Sukker per |
Sukker per flaske |
Sukker per glass |
Sukker per boks eller halvliter |
|
Vanlig pils, |
39 kcal -163 kJ |
3,2 g |
10,6 |
6,4 |
16 |
|
Pils ”lite”, |
28 kcal - 117 kJ |
1 g |
3,3 g |
2 g |
5 g |
|
Aass alkoholfritt øl ”Uten” |
28 kcal (119 kJ) |
5,7 g |
18,9 |
11,4 |
29 g |
|
Aass lettøl |
28 kcal - 116 kJ |
2,8 |
9,2 |
5,6 |
14 |
|
For sammenlikning: vanlig cola, brus, juice |
40 kcal – 168 kJ
|
10 g |
33 g |
20 g |
50 g |
|
Lettmelk |
46 kcal - 192 kJ |
4,7 g |
|
9,4 g |
24 g |
Tabell: Sukkerinnhold i øl. Sukkeret er av typen maltsukker og består av to enheter glukose.









