Du kan tenke- hva i all verden har psykologi med diabetes å gjøre? Er ikke type 1-diabetes en sykdom man får i kroppen fordi ens eget immunforsvar angriper "feil" mål og spiser sine egne fine betaceller i stedet for inntrengere?
Jo, du har rett i det. Men psykologien har med hvordan du tilpasser deg til livet med diabetes, hvordan du finner din måte å leve med denne tilstanden på.
Noen finner raskt en måte å la diabetesen bli en del av hverdagen sin på, mens andre strever litt lenger før de får innarbeidet rutiner i forhold til insulininjeksjoner. Alle må prøve og feile i underveis når man skal finne et passende behandlingsregime, og dermed må man også takle å det å beregne feil også. Dette blir en utfordring i seg selv, nettopp fordi det ikke finnes noen fasit på hvordan man "har" denne sykdommen.
Felles for alle som får diabetes er at må venne seg til tanken på at man må leve med sykdommen, lenge. I hvert fall til noen lure forskere har litt flaks i laboratoriene sine og finner opp en "vidunderpille" som gjør insulinpennen unødvendig.
Det er mye å tenke på når en har diabetes og dette kan beskrives på mange måter. Disse sidene er ment å skulle ta opp noen temaer som alle med diabetes kommer borti på en eller annen måte. Målet er å få frem at dette er helt vanlige, og kanskje nødvendige sider ved det å ha diabetes. Dersom du av og til synes det er ganske slitsomt og dumt å ha diabetes, så vit at du er ikke alene om det. Men dersom dette tar opp så mye av tiden din at det går ut over hverdagsaktivitetene dine, så kan det være lurt å ta det opp med legen din.
