 |
| Bedre blodsukkerkontroll de siste 20-årene har gitt færre senkomplikasjoner. Foto: Colourbox |
Etter at flere studier fra Skandinavia og USA på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet hadde vist reduksjon i senkomplikasjoner ved å bedre blodsukkerkontrollen ved type 1-diabetes, endret behandlingen seg over hele verden.
De fleste barn- og unge skiftet etter hvert fra å behandles med én til to doser langsomtvirkende insulin til behandling med måltidsinsulin og basalinsulin eller behandling med insulinpumpe. Hvilken effekt har dette hatt på utbredelsen av komplikasjonene?
I en ny studie fra Australia har man undersøkt forekomsten av diabeteskomplikasjoner hos unge med type 1-diabetes fra 1990-tallet og frem til 2009. Over 1600 ungdommer med en gjennomsnittsalder på 16 år, og med en gjennomsnittlig diabetesvarighet på åtte år, ble undersøkt for komplikasjoner i periodene 1990–1994, 1995–1999, 2000–2004 og 2005–2009.
Reduksjon
Man fant at forekomsten av diabetisk øyesykdom ble redusert over disse fire tidsperiodene slik: 53 %– 38 %, 23 %–12 %. Det var også en reduksjon i andelen som fikk påvist begynnende nyrekomplikasjoner med mikroalbuminuri.
Mens 83 % av ungdommene på begynnelsen av 1990-tallet ble behandlet med én til to insulininjeksjoner daglig og bare 17 % med tre eller flere injeksjoner eller insulinpumpe, var det helt motsatt i den siste perioden. Da fikk hele 88 % behandling med tre eller flere injeksjoner eller insulinpumpe. Det er interessant at dette skjedde uten at antallet insulinfølinger økte.
Lavere HbA1c
Over den samme 20-årsperioden var det en bedring i blodsukkerreguleringen, slik at gjennomsnittlig HbA1c falt fra 9,1 % til 8,5 %, og det er sannsynlig at denne bedringen er en viktig del av årsaken til færre komplikasjoner. Men den generelle bedringen i befolkningens helse, velstandsøkningen og bedring i helsetilbudet spiller ganske sikkert også en viktig rolle.
Forfatterne av artikkelen spekulerer dessuten på om redusert røyking kan spille en rolle, men de har ikke pålitelige data for det. Forskerne fant at mens 24 % av ungdommene levde under vanskelige sosioøkonomiske kår i den første perioden, var dette redusert til 12 % i den siste perioden. Det er mulig at dette spiller en noe større rolle i land der private aktører og forsikringsordninger utøver en større del av helsehjelpen enn hos oss.
Professor Kåre Birkeland, Oslo Universitetssykehus, Aker
Diabetes Care 2011; 34: 2368-73
