– Til å begynne med er du jo helt fortapt, og da bør du kunne vite at du har en fagperson å henvende deg til. I vårt tilfelle ringte ikke sykehuset tilbake, selv om vi purret flere ganger. Til slutt gikk samboeren min innom sykehuset og krevde en time. Da fikk vi den allerede dagen etter, forteller Trude Clark på Eidsvoll.
31. oktober i fjor slo fastlegen alarm og sendte Maia til Ahus, der hun ble i 12 dager. Førsteklassingen hadde blitt stadig dårligere en måneds tid, med stadig flere drikke- og tisseturer opp om natten, men lenge skyldte foreldrene på alt mulig annet. De visste ingenting om diabetes og tenkte ikke tanken.
Flere episoder
– På sykehuset lærte vi mye, men vi klarte ikke helt å få kontroll med blodsukkeret. Etter 12 dager mente legen på sykehuset at det ville gå like greit å stabilisere blodsukkeret hjemme, så da var det bare å kaste seg ut i det. To-tre uker etterpå hadde vi møte med diabetessykepleier, men etter det er vi blitt overlatt helt til oss selv. Vi har hatt flere episoder der vi ikke har skjønt hva vi driver med, og da har vi ringt sykehuset for å spørre om råd. Maia hadde for eksempel et blodsukker på 15-20 i tre dager. Men vi har aldri fått tak i noen som kan svare oss skikkelig.
Den vonde følelsen av ikke å få hjelp toppet seg sist helg, etter at Maia mente hun hadde føling, til tross for både 6 og 9 på blodsukkermåleren. Kanskje var hun skremt av sin første kraftige føling (2,6) noen dager før og overdrev litt, kanskje var skjelvingen hennes noe annet. Uansett: De urolige foreldrene hadde mange spørsmål:
Fire dager uten svar
– Vi ringte før helgen og ble lovet at diabetessykepleieren skulle ringe oss tilbake. Ingenting skjedde før tirsdag, etter fire dager uten svar, da mannen min sørget for time dagen etter. Der fikk vi vite at diabetessykepleieren hadde en så stor bunke lapper og beskjeder at hun ikke hadde hatt tid til å ta de telefonene hun skulle. Og en diabeteslege hadde vært sykemeldt i et par måneder. Nå var hun tilbake og også med på konsultasjonen, så der og da ble vi fulgt bra opp. Men for oss som foreldre er det først nå, etter to og en halv måned, at vi begynner å komme oss ut av tåken og inn i den nye hverdagen. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente, men det kan da ikke være meningen at vi hele tiden må stå på selv, for å få den hjelpen vi trenger?
Spør Trude Clark på vegne av seg selv, pappa Robert Karlsen og seks år gamle Maia, som foreløpig holder blodsukkeret noenlunde i sjakk med Insulatard og Novorapid. Pumpe må hun vente et år på, er beskjeden fra Ahus.
Diabetes.no har ikke lykkes i å få kontakt med presseansvarlig på Ahus for kommentar.
