 |
| Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen ser mange skjær i sjøen for et slagkraftig sluttdokument om NCDs. Foto: Helsedirektoratet |
– Forhandlingene til nå kan tyde på at mange land har langt å gå. De ser ut til å mangle politisk mot og vilje til å svare på utviklingen selv, erkjenner Bjørn-Inge Larsen i et intervju med Diabetes, en knapp måned før statsledere fra hele verden for aller første gang skal sette seg ned i FN-bygningen i New York og diskutere tiltak mot ikke-smittsomme sykdommer, såkalte NCDs (Non-Communicable Diseases).
Larsen hadde permisjon fra stillingen som helsedirektør for å jobbe med internasjonalt helsearbeid, blant annet gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO), fram til 1. juli i år. 19 og 20. september er han i FN sammen med Anne-Lise Ryel fra Kreftforeningen. Hun representerer
den norske NCD-alliansen, som ellers består av Diabetesforbundet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Nasjonalforeningen
for folkehelsen.
– De fire frivillige organisasjonene som er med i den norske alliansen, er en av grunnene til at det går så godt med NCD-arbeidet her til lands, understreker Larsen.
Les mer om den internasjonale NCD-alliansen her.
NCD
Kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og KOLS er de ikke-smittsomme sykdommene som er definert innunder NCD-begrepet. Alle sykdommene er knyttet til for dårlig ernæring, for lite fysisk aktivitet, for mye alkohol og/eller røyking. Alle lar seg med andre ord forebygge.
– Vi vet mye om hvordan vi kan påvirke den framtidige utviklingen når det gjelder NCD, og få land har en så aktiv nasjonal
politikk på dette området som oss. Mange land har knapt noen tiltak i det hele tatt, og i de samme landene er gjerne helsetjenesten
dårlig utbygd i tillegg. De mangler også kompetansen til å forstå hvilke sykdommer som rammer dem, sier Larsen.
Korrupsjon
Mens hindrene for et enda mer effektivt arbeid mot ikke-smittsomme sykdommer i Norge stort sett begrenser seg til politisk motstand mot å flytte grensen for myndighetenes inngripen i folks liv, er temaene andre og langt mer alvorlige i mange andre land, kan Bjørn-Inge Larsen fortelle:
– I mange land er korrupsjon et stort hinder, og vi ser også at noen land har for tette bånd inn mot både tobakks-, næringsmiddel-
og alkoholindustrien. Flere steder har industrien en veldig sterk posisjon i forhold til myndighetene, til dels med helt illegale
metoder for å påvirke den nasjonale politikken.
Bistandsmidler
En annen grunn til Bjørn-Inge Larsens ikke ser lyst på mulighetene for et slagkraftig sluttdokument 20. september, er et krav fra mange land om bruk av økte bistandsmidler til å møte problemene.
– Hvilket sluttdokument vi ender opp med, er vanskelig å si i øyeblikket. Men en gruppe fattige land som kaller seg G77,
og som i praksis har tilslutning fra rundt 130 land, forhandler ganske tungt på bistandssporet. Økt bistand kan kanskje bidra
der og da og styrke kompetansen, men dette er uansett å starte i feil ende. Vi må få fram en politikk for forebygging, sier
Bjørn-Inge Larsen.
Han trekker fram et eksempel på ”konsekvensen av ikke å gjøre noe med det”:
– I noen øystater i Karibien og Stillehavet ser vi fedme hos to tredeler av befolkningen, og forekomsten av både type 2-diabetes
og hjerte- og karlidelser er høy. Men myndighetene evner ikke så langt å møte dette med en aktiv politikk for forebygging.
Forståelse
I arbeidet fram mot FN-toppmøtet har NCD vært diskutert på helseminister- og helsemyndighetsnivå. Nå løftes altså temaet helt til topps.
Målet er et sluttdokument med politisk tyngde og gjennomslagskraft. Eller som Bjørn-Inge Larsen sier det: ”Et dokument som
har forståelsen for hvordan folk utsettes for påvirking, og hvordan denne kan endres til det bedre: gjennom nasjonal politikk
og god informasjon, og gjennom arbeid lokalt, både i helsetjenesten og kommunene”.
– Helsemyndighetene i de fleste land er relativt enige, men problemet er at mange av dem er små og svake, med liten gjennomslagskraft. Det blir ikke politikk av det. Når temaet nå skal løftes til statsledernivå, må det være lov å håpe at vi i det minste kan skape økt bevissthet om at det går an å gjøre noe for å møte den negative utviklingen.
Bjørn-Inge larsen representerer selv et land som lenge har brukt nettopp politiske virkemidler mot ikke-smittsomme sykdommer:
Røykeloven, Nøkkelhullsordningen, høye avgifter og monopol for alkohol.
– Helsedirektoratet mener at vi trenger en enda mer aktiv politikk med gode tiltak. Blant annet kan vi bruke nøkkelhullmerkingen til mer kryssubsidiering; å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere.
I FN 19. og 20. september er dette langt unna.
