Som sykepleier, diabetiker og snart mor til mitt andre barn har jeg en del erfaringer rundt diabetes og svangerskap.
Hvorfor må en graviditet for personer med diabetes planlegges?
Før i tiden var det svært vanlig at mødre med diabetes fødte store barn. Dette skyldtes at blodsukkeret ikke ble regulert ned til normalverdier slik anbefalingene lyder i dag. Jeg tror mange fortsatt lever i troen at diabetikere føder store barn og at fødselen ofte ender med keisersnitt.
Svangerskapet må planlegges i den forstand at man har en tilnærmet normal Hba1c i noen måneder før befruktning, gjerne under 7,5%. Dette for å unngå komplikasjoner i svangerskapet som misdannelser og for store barn. Øyne og nyrer følges også nøye opp under svangerskapet med tanke på øyenbunnsforandringer (retinopati) og nyreskade (nefropati).
Når en graviditet er en realitet bør man oppsøke sin diabeteslege og så snart som mulig starte den videre oppfølgingen ved et sentral- eller regionsykehus. Her blir man fulgt opp av et team med spesialkompetanse som kan bestå av jordmor, gynekolog, indremedisiner og laboratorium. På Rikshospitalet i Oslo går alle gravide til kontroll hver 14. dag frem til uke 30 og hver uke fra uke 30 og frem til fødsel.
Ni måneder med blodsukkermåling og relativt mange følinger
Under en graviditet må man belage seg på å måle blodsukkeret oftere enn man har gjort tidligere. Kroppens behov for insulin endrer seg under hele svangerskapet. Insulinbehovet vil i hovedregel være noe redusert i starten, mens underveis vil det øke betraktelig og igjen falle mot slutten.
I følge anbefalingene på Rikshospitalet skal Hba1c-verdiene helst ikke overstige 6,1%. Dette kan medføre mange følinger og føre til at symptomene på føling kommer ved lavere verdier enn tidligere. Det er selvsagt mange variasjoner fra person til person hvordan det oppleves å måtte legge seg lavere i blodsukker som man må under et svangerskap. Noen sliter med svingende blodsukker og mange følinger, andre synes det går greit å ligge lavt.
Når en person med diabetes blir gravid vil mange oppleve å bli helt eller delvis sykemeldt. Dette avhenger selvsagt av hvilken type jobb man har og hvor greit selve svangerskapet og diabeteskontrollen arter seg.
Når det gjelder bilkjøring bør man være ekstra påpasselig med måling av blodsukker, og spise tilstrekkelig før avreise. Eventuelt bør man la bilen stå dersom man føler seg usikker om man vil få føling under bilkjøringen.
Fødselen – en utrolig opplevelse
Etter lange måneder med systematisk jobbing med blodsukker og insulindoser er man endelig i mål. Under fødselen vil man kontrollere blodsukkeret ofte. Måling av blodsukkeret kan du enten overlate til helsepersonellet eller til partneren din. De fleste diabetikere føder normalt, men det er noe mer vanlig å sette i gang fødselen senest ved termindato for å redusere risikoen for komplikasjoner. Når barnet blir født, blir det observert enten på barselavdelingen eller på barneavdelingen. Det foretas blodsukkermåling og eventuelt ekstra næringstilførsel ved for lave verdier, noe som kan forekomme.
Insulinbehovet etter fødselen?
Følinger er også et problem når barnet er født. Insulinbehovet faller dramatisk rett etter fødselen. Når man starter ammingen, vil også behovet for insulin falle, og man kan oppleve gjentatte følinger dersom man ikke spiser tilstrekkelig og samtidig reduserer insulindosene. Dette bør man søke hjelp til av helsepersonell dersom man strever med reguleringen. Et bra tips er å alltid ha med seg en flaske vann og en flaske med sukkerholding drikke når man setter seg ned for å amme babyen.
Norsk Diabetikersenter på Lilleaker i Oslo har tilbud om egne barselgrupper for nybakte mødre med diabetes. En utrolig fin mulighet å få dele erfaringer med andre i samme situasjon.
Vil barnet få diabetes?
Risikoen for at barnet skal få diabetes er liten, under 5 prosent får diabetes før de er 25 år gamle. Hvis det er mye diabetes i familien er risikoen større.
Les også Diabetesforbundets faktaark om diabetes og svangerskap.
