 |
| Geir Joner leder forskningsprosjektet DIABNOR |
Forskningsprosjektet DIABNOR skal samle inn sykehusdata for alle diabetespasienter landet rundt. Bak det omfattende prosjektet står Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret), Universitet i Oslo (UiO)og Oslo universitetssykehus, Ullevål.
– Vi vil samle alle relevante data fra perioden 2004 til 2010, om alle med diabetesrelaterte sykdommer som har vært behandlet
for dette på norske sykehus. Det vil også si dialysepasienter, de som har vært innom øyeavdelingen for laseroperasjon, hjertesyke,
fotamputerte … så lenge behandlingen er knyttet til diabetesen deres. Selve innsamlingen starter nå og vil være ferdig i løpet
av høsten, og vi har i første omgang fått tilgang til dataene ut 2015, forteller prosjektleder Geir Joner, overlege ved barneklinikken
på Ullevål og professor ved Institutt for helse og samfunn ved UiO.
Anonymt i alle ledd
I DIABNOR vil alle personer være fullstendig avidentifisert, eller anonymisert, i alle ledd, understreker Joner.
Blant annet slik skiller forskningsprosjektet seg fra arbeidet med Norsk Diabetesregister for voksne (se forrige sider), slik det også gjør det på flere andre måter: Data samles inn om alle relevante pasienter, dette skjer med reservasjonsrett og altså ikke med aktivt samtykke, dataene skal brukes utelukkende til forskning, og de hentes inn fra spesialisthelsetjenesten, i praksis offentlige og private sykehus.
– De to prosjektene er helt adskilt når det gjelder datainnsamling, men vi vil ha et nært samarbeid når det gjelder våre felles formål, nemlig behandlingskvalitet, understreker prosjektlederen for DIABNOR.
Den viktigste hensikten med studien er altså å undersøke kvaliteten på og innholdet i diabetesbehandlingen i Norge: Varierer det fra sykehus til sykehus, fra region til region? Spiller kjønn, etnisitet, alder og/eller bosted inn? Hvordan er det med risikofaktorer for alvorlige komplikasjoner og død? Følges retningslinjene for diabetesbehandling?
– For å se alle nødvendige sammenhenger, vil vi også hente inn data fra Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrås databaser. Reseptregisteret er for øvrig styrende for at vi ikke går lenger tilbake enn til 2004, da det ble etablert, forteller Geir Joner.
Les mer om registrering i Norsk Diabetesregister for voksne her.
Kvalitetsindikatorer
DIABNOR er stort og omfattende også fordi det spenner vidt. I tillegg til studiene av kvalitet og dødelighet, er det klart at de innsamlede dataene skal brukes til å utvikle nye kvalitetsindikatorer for diabetesområdet.
– Gjennom disse vil både pasienter, fagfolk og helsemyndigheter få bedre innblikk i kvaliteten på ulike steder, og dermed kan muligens kvaliteten utjevnes på sikt. Vi skal finne fram til gode målemetoder, forklarer Joner, som også har på planer om en helseøkonomisk studie på sammenhengen mellom praksistype og henvisningsmønster.
I første omgang vil mellom 10 og 20 personer jobbe med DIABNOR, men flere vil komme til, også fordi den storstilte datainnsamlingen er ventet å generere mange underprosjekter.
Slik reserverer du deg:Forskningsprosjektet DIABNOR innhenter opplysninger om helsen til alle som har vært behandlet for sin diabetes ved norske sykehus i 2004–2010. Selv om opplysningene ikke inneholder noen opplysninger som gjør at forskerne kan vite hvem det gjelder, er det anledning til åreservere seg for den enkelte. Har du vært behandlet for din diabetes ved et norsk sykehus i årene 2004–2010 og ønsker at dine opplysningerikkeskal utleveres, gjør du følgende:
|
