– Mitt kritiske spørsmål er om nøkkelhullet legitimerer matvarer som folk flest burde spise mindre av. Nøkkelhullet kan virke mot sin hensikt og legitimere mat som ikke er sunn. Jeg frykter at folk ser på nøkkelhullet som en velsigning og at man kan spise så mye man vil av nøkkelhullprodukter, sier Birger Svihus , professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås til Bergens Tidende.
Diabetesforbundet har vært med på å utvikle nøkkelhullet, og ser på ordningen som en god start, men at den trenger å videreutvikles.
 |
| NØKKELHULLSMERKING: Forvirrende eller oppklarende? |
– Det er helt klart svakheter i nøkkelhullsmerkinga, men det viktigste er at hver enkelt lettere kan velge matvarer med mindre og sunnere fett, mindre sukker, mindre salt og mer fiber, enn alternativet, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
Frossenpizza
Nøkkelhullet skal hjelpe nordmenn til å velge sunnere, og salgstallene viser at nøkkelhullet har vært en suksess. Fra 2009 til 2010 økte salget av nøkkelhullprodukter med 9,3 prosent, og antall nøkkelhullsmerkede varer økte med 35 prosent, ifølge Helsedirektoratet. Men fører nøkkelhullet til sunnere nordmenn?
– Det er åpenbart at folk allerede er forvirret når det gjelder sunn ernæring, og nøkkelhullet bidrar med enda mer forvirring. Folk vet ikke hvorfor noe har fått nøkkelhullmerking, og så har du problemet med at nøkkelhullet først og fremst er et internt rangeringsverktøy innenfor matvaregrupper, noe som blant annet har gjort at en Grandiosa har fått merking fordi den er litt mindre usunn enn annen frossenpizza. Dessverre er det slik at for dem som sliter med et usunt kosthold, så er det ikke nok å erstatte vanlig pizza med nøkkelhullspizza, sier Svihus.
Allgot mener at nøkkelhullet er et symbol som virker på alle språk og i alle befolkningsgrupper, og derfor er et godt merke. Men kommunikasjonen rundt hva nøkkelhullet innebærer er veldig viktig, sier han og legger til:
– Pizza Grandiosa med nøkkelhull vil f.eks aldri komme på lista over matvarer som anbefales for folk med diabetes, selv om den er en mindre usunn variant enn de andre frossenpizzaene.
– Som et enkelttiltak er altså ikke nøkkelhullsmerkingen nok, men det er ett av mange folkehelsetiltak. Ut fra et folkehelseperspektiv er det bedre at folk velger nøkkelhullsmerkede produkter enn alternativet innenfor samme matgruppe, sier han.
Liker amerikansk ordning
Fedon Lindberg, spesialist i indremedisin og mannen bak Dr. Lindbergs klinikker og Fedon-matvarer, synes heller ikke nøkkelhullet er en god ordning, skriver bt.no.
– Nøkkelhullet forteller ikke at en matvare er sunn, men at den inneholder mindre sukker eller fett eller salt og mer fiber innenfor sin kategori. Med nøkkelhullet kan frossenpizza få sunnhetsmerke, men ikke en rett med laks og olivenolje fordi de kan inneholde for mye fett i henhold til kriteriene.
Lindberg synes amerikanernes ordning Nuval, som gir all mat poeng fra 1 til 100, burde erstattet nøkkelhullet. Lindberg ønsker seg også obligatorisk merking.
– Vi trenger å gjøre det samme som er gjort med alkohol og tobakk, men med omvendt fortegn. Sunne produkter må gjøres rimeligere og mer tilgjengelig. Helst bør det gjøres enklere å ta de sunne valgene enn de usunne. Her kreves det stor politisk vilje og handlingsevne og en helt annen ressursbruk, mener Lindberg.
Også Allgot understreker viktigheten av en videreutvikling av sunnhetsmerking på mat.
– Nøkkelhullet er en begynnelse, men vi trenger bedre matmerking i Norge, fastslår han.
