 |
| Linda Markham regner med hard kamp for å få kompensert best mulig for en utfasing av særfradragsordningen. |
- Det er positivt at Finansdepartementet jobber med alternative ordninger, men det er samtidig klart at vi kan ikke støtte en utfasing av særfradragsordningen før gode nok alternativer er på plass. Og dessverre er det tydelig at det er langt igjen, sier rådgiver Linda Markham etter et møte i departementet 24. august.
Ordningen med særfradrag for utgifter ved kronisk sykdom har vært en klamp om foten for både Finansdepartementet, skattekontorene og alle dem som har måttet samle kvitteringer og/eller slåss for å få godkjent fradraget på selvangivelsen.
I flere år har Diabetesforbundet vært blant de interesseorganisasjonene som har jobbet hardt for å få til en bedre ordning.
Størst utgifter
Nå snakker departementet om en gradvis utfasing av både kompensasjonsnivå og antall fradragsberettigede, og på tre konkrete punkter skal det kompenseres: Husbankens låne- og tilskuddsordning for vanskeligstilte på boligmarkedet skal styrkes, det samme skal refusjonsordningen for tannbehandling og bilstønadsordningen for gruppe 2-bil.
– De har valgt seg ut de tre områdene der utgiftspostene er størst. Da glemmer de alle dem som har mange små og løpende utgifter år etter år, og dette gjelder jo veldig mange med diabetes, minner Linda Markham om.
Etter møtet 24. august reagerte Diabetesforbundet raskt og skrev et brev til Finansdepartementet sammen med Funksjonshemmede fellesorganisasjon(FFO), for å rekke en regjeringskonferanse som blant annet skulle drøfte Statsbudsjettet for 2012. I brevet gis det ikke støtte til forslaget slik det ble presentert 24. august. Blant annet foreslås en utvidelse av vilkårene for grunnstønad, som kan erstatte en del av det som i dag ligger inne i særfradragsordningen.
Heller NAV
– Dagens ordning er langt fra optimal, blant annet fordi den har en sosialt skjev profil, der vi ser at de med størst inntekt gjerne også får størst fradrag. Vi er i utgangspunktet positiv til at departementet ønsker å legge utgiftene over til NAV-siden, der den sosiale profil er en annen, og der det også er bedre helsefaglige begrunnelser for vilkårene. I første omgang er det viktig å få inn i statsbudsjettet som et minimum at grunnstønadsordningen skal evalueres, så får vi ta kampen videre etter hvert, sier Linda Markham.
Når det gjelder styrkingen av refusjonsordningen for tannbehandling, understreker hun at det ikke er sikkert at en økning
av takstene alene er nok. Det kan også bli nødvendig å se på kriteriene for refusjon for forebyggende behandling, for de diabetiske
senkomplikasjonene gingivitt og periodontitt.
Her kan du lese mer om Diabetesforbundets krav til Finansdepartementet.
