Annonser

Kampanjen 2012

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Abbot- freestyle progress

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Diabetesrisiko.no
SkriftstørrelseAAA
Svineinfluensa:

Diabetikere først i vaksinekøen

Mennesker med diabetes er i høyrisikogruppen for å få komplikasjoner ved smitte av ny influensa A (H1N1), og er blant de første som vil få tilbud om vaksine.

Av Sidsel Valum

– De som har nedsatt motstandsdyktighet mot infeksjoner, får tilbud om behandling med Tamiflu dersom det blir påvist smitte. De vil også bli prioritert når vi får vaksine mot A (H1N1) i november – desember. Kontakt fastlege eller legevakt ved mistanke om smitte, er rådet fra  overlege Karin Rønning ved avdeling for infeksjonsovervåkning i  Folkehelseinstituttet.

Sårbare grupper
Symptomene har vært milde hos de aller fleste som er blitt smittet til nå, og ligner dem man får ved en vanlig influensa. I land som USA og Storbritannia, har det vist seg  at personer med diabetes, astma og andre luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, og gravide, er sårbare grupper med mindre motstandsdyktighet mot viruset, som har større risiko for å utvikle komplikasjoner ved smitte av det nye viruset. Stor overvekt gir også høy risiko for komplikasjoner.

– Det ser ut til at yngre mennesker med luftveissykdommer, og andre tilstander som gir nedsatt motstandsdyktighet mot infeksjoner, har større risiko for å utvikle komplikasjoner ved smitte av A (H1N1) enn ved en vanlig influensa, sier Karin Rønning.

Unngå reiser
– Vil du fraråde folk med nedsatt motstandsdyktighet å reise utenlands?

– Risikoen for å bli smittet utenlands er større. Folk er tryggere her. Folkehelseinstituttet anbefaler i dag gravide å unngå unødvendige reiser. Hvis jeg selv tilhører en risikogruppe, ville jeg nok tenke meg godt om, sier Karin Rønning.

Det nye viruset oppfører seg omtrent som et vanlig influensavirus. Symptomene på at man kan være smittet er: Feber, hoste, sår hals, hodepine, muskelsmerter og nedsatt allmenntilstand. Ifølge Folkehelseinstituttet kan barn av og til klage over magesmerter, og en del av dem som er blitt smittet har fått diaré.

– Vi justerer informasjonen fortløpende. Det tar bare noen minutter fra vi oppdaterer informasjonen til vi legger ut nye råd og retningslinjer på internett på sidene til Folkehelseinsstituttet (www.fhi.no) og pandemi.no. Jeg oppfordrer folk til å følge med på nettsidene våre, sier hun.

Frykt og fornuft
Det faktum at Verdens helseorganisasjon har erklært utbruddet av A (H1N1) som en pandemi, som betyr at det er en verdensomspennende epidemi, har skapt mye engstelse.
Fordi viruset er nytt, er ekspertene i villrede om hvordan det vil utvikle seg. De frykter at det i verste fall kan endre seg (mutere). Det kan føre til at det vil gi mer alvorlig sykdom og høyere dødelighet. 

I USA er det dannet egne fora på Internett hvor folk utveksler råd og erfaringer når det gjelder svineinfluensa. På ett av nettstedene er mange opptatt av å forberede seg på isolasjon i hjemmet, hvis det viser seg at det nye viruset endrer seg og kommer tilbake i løpet av høsten og vinteren i en mer aggressiv form. Deltakerne utveksler råd om hva man bør kjøpe inn av forråd med tanke på å isolere seg  for en periode.

Vurdering
– Er det noe vi i Norge bør vurdere?

– Hver enkelt må selv fortløpende vurdere hva som er hensiktsmessig, ut fra hvordan viruset utvikler seg, som om det for eksempel blir mer resistent mot dagens medisiner som Tamiflu, eller om det blir mer virulent (mer infeksjonsfremkallende, red. anm). Denne pandemien kan komme til å vare lenge. Når vaksinen kommer bør de med økt risiko for komplikasjoner få den satt raskt. Da vil behovet for enkle eller mer drastiske smitteverntiltak avta, sier Karin Rønning.

Folkehelsa anbefaler ikke å hamstre inn mat av frykt for langvarig sykdom.

– Men for folk som bor alene er det alltid lurt å ha litt langtidsholdbar
mat i huset i tilfelle akutt sykdom, sier hun.

Vaksine
Etter at Verdens helseorganisasjon varslet om det første utbruddet i Mexico 24. april 2009, har det nye influensaviruset A (H1N1) spredt seg raskt i mange land. Influensa A (H1N1), også kalt svineinfluensa, er en mild pandemi, ifølge norske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO). Fordi den skyldes  et nytt virus, har vi per i dag ikke vaksiner som virker.

I november – desember ventes det at vaksineproduksjonen går for fullt, og at kliniske forsøk og godkjenning fra EMEA og Legemiddelverket er ferdig.

– Da vil det komme flere trailerlass med vaksine i uken, som skal porsjoneres og distribueres ut i hele landet. Sårbare grupper og helsepersonell er blant de første som vil få tilbud om vaksinen, sier Karin Rønning.
 
Informasjon
Folkehelseinstituttet vil gi nærmere informasjon om massevaksinasjonen, som kommunehelsetjenesten har ansvar for å organisere.

Norge har bestilt 9,4 millioner doser vaksine fra legemiddelprodusenten Glaxo Smith Kline. Det skal dekke behovet for vaksine av hele den norske befolkning på cirka 4,7 millioner mennesker. Hver dose er på 0,5 milliliter, og bestillingen fra Norge vil gi to doser per person.

– Vaksinen er satt i produksjon ved våre fabrikker i Tyskland og Belgia, og vi antar at den vil være ferdig fra september og utover. Den må testes før den blir godkjent, og vi forventer  at den er godkjent for bruk fra november – desember, sier administrerende direktør Åge Nærdal i GSK Norge.

Han understreker at vaksineproduksjon er en komplisert og tidkrevende prosess. Vaksinen dyrkes i befruktede hønseegg, som blir injisert med en virusstamme av H1N1-viruset levert av Verdens helseorganisasjon (WHO).


FAKTA

Råd til syke med diabetes
Kontakt lege ved mistanke om smitte. Legen kan foreskrive Tamiflu, og gi informasjon om vaksinasjon. Diabetes kan svekke immunsystemet og gi større fare for komplikasjoner ved influensa. Influensa kan gjøre det vanskelig å regulere blodsukkeret normalt ved diabetes. Mange greier ikke spise normalt, og det kan også oppstå problemer med å holde på maten.
•  Pass på å ta insulin og andre medisiner som normalt. Legen vil i noen tilfeller gi råd til influensasyke om å ta mer insulin.
•  Test blodsukkernivået regelmessig (f eks hver fjerde time) og noter ned resultatene av målingene.
•  Pass på å drikke ekstra mye (kalorifrie drikker), og prøv å spise som normalt. Hvis du ikke greier spise like mye som ellers, kan du prøve å spise lettere mat og å drikke noe som inneholder like mye karbohydrater som du vanligvis får i deg.
•  Vei deg daglig. Vekttap kan være tegn på for høyt blodsukkernivå.
•  Sjekk temperaturen hver morgen og kveld. Feber kan være tegn på infeksjon.
(Kilde: National Center for Chronic Disease Prevention and Health, USA.)

 

Sist endret: 22.07.09, Publisert  22.07.09