Type 1-diabetes - også kalt insulinavhengig diabetes - oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.

Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.

Fakta:

Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Rundt 600 nordmenn får diagnosen type 1-diabetes hvert år og Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes. Ca 300 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge.

Om diabetes:

Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). Man tror at sykdommen har eksistert like lenge som menneskeheten selv. Vi kjenner beskrivelser av sykdommen som er over 2000 år gamle. Likevel er diabetes på mange måter fremdeles en gåtefull sykdom. Årsakene til at diabetes utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart.

Diabetes betyr "noe som renner igjennom" og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes. Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet - blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett "for søt".

Kilde: Norsk Diabetesregister v/Geir Joner (Ullevål Universitetssykehus)
og Hva er diabetes? (Informasjonshefte fra Diabetesforbundet)

Heftet kan du bestille i nettbutikken eller ved å ringe vår bestillingstelefon 23 05 18 50.

Se også LADA og MODY.

1. Hvor mange har diabetes i Norge og i verden?

2. Får jeg diabetes av å spise mye sukker?   

3. Er det mulig å bli kvitt diabetes?

4. Hva kan jeg spise?

5. Hva med tobakk og alkohol?

6. Hvor ofte må jeg måle blodsukkeret?

7. Hvor arvelig er diabetes?

8. Hvilke senvirkninger kan jeg få av diabetes?

9. Kan jeg kjøre bil med diabetes?

10. Hva kan jeg gjøre for å leve bedre med min diabetes?

  

 1. Hvor mange har diabetes i Norge og i verden?

I Norge: ca 350.000

• Av disse har ca 25.000 med type 1-diabetes
• 325.000 med type 2-diabetes. Omtrent halvparten av disse er udiagnostiserte.
• Mellom 6000 og 8000 personer får diabetes hvert år.
• Hvert år får 600 personer diagnosen type 1-diabetes, av disse er 200 barn under 14 år.
• Hver åttende alderspensjonist har diabetes.

Verden: 250 millioner - et antall som forventes fordoblet innen 2025

2. Får jeg diabetes av å spise mye sukker?

Type 1-diabetes: Nei! Ingen vet hva man kan gjøre for å unngå å få det.
Type 2-diabetes: Ikke fordi de spiser sukker, men overvekt disponerer for diabetes sammen med mangel på fysisk aktivitet.

3. Er det mulig å bli kvitt diabetes?
Noen som blir oppdaget med type 1-diabetes tidlig, vil av og til ha en overgangsperiode hvor de kan være ganske friske. Dette er fordi betacellene ikke ennå har stoppet helt opp med å produsere insulin. Men før eller siden vil de insulinproduserende cellene bli ødelagt. Denne overgangsperioden kalles ofte "hvetebrødsperioden".

Svært overvektige type 2-diabetikere som klarer å gå ned mye i vekt vil kunne få et tilnærmet normalt blodsukker ved å holde vekta nede, i hvert fall en stund. Legger man på seg igjen, vil derimot diabetesen komme tilbake.

Svangerskapsdiabetes: Noen utvikler type 1-diabetes under svangerskapet og beholder den senere. Andre som er disponert for type 2-diabetes får diabetes under svangerskapet og blir kvitt den etter fødselen. Disse er utsatt for å få type 2 senere i livet.

Transplantasjon: I noen tilfeller av alvorlig nyreskade kan det være mulig med transplantasjon av nyre og bukspyttkjertel. Da vil man bli kvitt diabetesen. Dette skjer sjelden.

4. Hva kan jeg spise?
Personer med diabetes blir i dag ikke satt på diett, men det kan være lurt å få en anbefaling fra en dietetiker (kostspesialist) om hva som er lurt/sunt å spise, og over hva som påvirker blodsukkeret. Det er bra å fordele maten på 4-6 måltider om dagen.

Det er forskjell på om man regulerer diabetesen med kost eller med tabletter eller insulin. Reguleres diabetesen med kost alene, må man være mer nøye med hva man spiser. Ved å bruke medisiner kan man tillate seg mer, men man må allikevel vite hva som puttes i munnen for å regulere dosene med medisin etter matinntak og aktivitet.

Derfor er det viktig å tilegne seg kunnskap om hvordan maten påvirker blodsukkeret. Et viktig hjelpemiddel er da blodsukkermåleapparatet.

5. Hva med tobakk og alkohol?
Alkohol inneholder mye kalorier, så det er intet slankemiddel. Man har lettere for å få føling, så det er lurt å spise noe før man legger seg, og mens man drikker. Mange misforstår følingssymptomer med overstadig beruselse, så det er viktig at de du er sammen med vet at du har diabetes og hva de skal gjøre hvis du får føling. Du kjenner også følingene dårligere når du har alkohol i kroppen. Ved inntak av øl øker blodsukkeret hos mange. Det er viktig å prøve seg fram ved å måle blodsukkeret.

Røyking er ikke bra for noens helse, og spesielt ikke for personer med diabetes. Når man har diabetes har man allerede større risiko for å utvikle hjerte- karsykdommer. Røyking forsterker denne risikoen. Tobakk øker muligheten for å få tette blodårer og nerver, og dette øker igjen risikoen for nerveskader som i verste fall kan føre til impotens og amputasjoner. Det er derfor svært viktig for personer med diabetes å la være å røyke.

 

6. Hvor ofte må jeg måle blodsukkeret?
Når du trenger å vite hva blodsukkeret er. Du måler blodsukkeret for din egen skyld, og du må gjøre dette når du føler for det. Under et svangerskap er det viktig å måle ofte. Også i tilfeller der HbA1c ligger høyt, er det lurt å måle ofte. To timer etter måltidet er blodsukkeret "på topp".

 

7. Hvor arvelig er diabetes?
40% av befolkningen har genene som gjør en disponert for type 1-diabetes, resten er beskyttet. Av de 40 % som kan få diabetes er det imidlertid bare noen få som får det. Det går i dag ikke an å gjøre noe for å hindre utvikling av type 1-diabetes hos barn som har de vevstypene som disponerer for diabetes.

Faren for å få type 2-diabetes er ganske stor om en av foreldrene har diabetes. Hvis begge foreldrene har type 2 er det relativt sannsynlig at barna i løpet av livet utvikler type 2-diabetes. Både type 1- og type.2-diabetes skyldes en kombinasjon av miljø og arv. Vi vet ikke hvilke miljøfaktorer som bidrar til utviklingen av type 1-diabetes. Type 2-diabetes er vanligere i samfunn hvor overvekt og lav fysisk aktivitet forekommer hyppig.

 

8. Hvilke senvirkninger kan jeg få av diabetes?
Går man med for høyt blodsukker over lang tid (flere år) kan man få senkomplikasjoner. Det vil si sykdommer i hjerte, øyne, føtter, nyrer og nerver.

Undersøkelser har vist at langtidsblodsukkeret har stor betydning for utvikling av senkomplikasjoner. Har man høy HbA1c (gjennomsnittlig blodsukker de siste 6-8 ukene) over lang tid, er det større mulighet for å utvikle senkomplikasjoner. Forskningen på mekanismene for utviklingen av komplikasjoner, og behandling, har gjort at faren for senkomplikasjoner er redusert kraftig de siste årene.

 

9. Kan jeg kjøre bil med diabetes?
Mennesker med diabetes kan som andre få førstegangs førerkort i klasse A (motorsykkel), klasse B (person/varebil) og klasse T (traktor). Søkeren skal avgi egenerklæring og legeattest, dersom søkeren er under regelmessig behandling, velregulert og ikke hatt noen svekkelse av kjøreevnen de to siste årene. Fås sjelden for mer enn ti år om gangen.

Mennesker med insulinkrevende diabetes har som hovedregel forbud mot å føre buss og lastebil. Dersom diabetes oppstår hos en person som har slik sertifikat, skal det sendes melding til fylkeslegen. Det går likevel an å forhandle seg fram til en dispensasjon med spesialisterklæring i handa. For myndighetene er det en avveining mellom trafikksikkerhet og behovet for den enkelte som avgjør om søknad innvilges eller ei.

 

10. Hva kan jeg gjøre for å leve bedre med min diabetes?
For å leve godt med din diabetes må du bli komfortabel med sykdommen din. Diabetes er en kronisk sykdom man må leve med hver dag resten av livet, og du blir selv din beste behandler.

For best å takle din egen diabetes er opplæring viktig. Det man lærer av helsepersonell når man får diagnosen, er viktig, men man må hele tiden holde seg oppdatert. Et medlemskap i Diabetesforbundet gir deg kontinuerlig oppdatering på nye behandlingsmetoder og pågående forsking.