Er dette svaret på diabetesgåtene?

Norsk diabetesforskning er i verdensklasse, men har få utøvere og dårlig med midler. Diabetesforbundets eget forskingsfond bidrar til å gjøre hverdagen til barn med diabetes bedre. Mer penger til forskning er avgjørende for at diabetesgåtene en gang skal løses.

Av Diabetesforbundet

En far og en liten jente holder hender i soloppgang

FORSKNING GIR HÅP: Norske forskere har gjort spennende funn i arbeidet med å finne svar på diabetesgåtene. Men vi trenger flere midler til forskningsprosjekter.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av diabetes type 1, diagnostisert før 15 års alder. Diabetes type 1 er en alvorlig tilstand som følger en livet ut, og som krever daglig behandling for å kunne leve et godt liv og unngå kritiske komplikasjoner.

Rekordmange barn får diabetes type 1

Vi vet at over 400 norske barn får diabetes type 1 hvert år, men vi vet lite om hvorfor det rammer så mange. Vi vet at det er behov for mer kunnskap, og dermed mer forskning.

– Dessverre forstår vi foreløpig for lite om årsakene til diabetes type 1 hos barn til at sykdommen kan forebygges, sier professor Kåre Birkeland, som også leder Diabetesforbundets medisinske fagråd.

Norge sist i Norden

Han forteller videre at vi henger etter de andre nordiske landene på diabetesforskning. Dette vises i omfanget av norsk publisert forskning, sammenlignet med de andre nordiske landene. Selv om det har vært bedring de siste årene, er Norge fortsatt sist i Norden.

– Årsakene til at vi ligger etter våre nordiske naboer i mengde forskningsprosjekter og publikasjoner, er nok mange. En svakere akademisk tradisjon og medisinsk forskning generelt, samt mindre ressurser tilgjengelig fra farmasøytisk industri for å stimulere til diabetesforskning, sier Birkeland.

Diabetesforbundets forskningsfond

Diabetesforbundet har en lang tradisjon med å bistå med økonomisk støtte fra et eget forskingsfond. Allerede ved etableringen av Landsforeningen for sukkersyke i 1948 ble det kunngjort et ønske å støtte forskning på diabetes, og i 1958 vedtok landsstyret å opprette et eget forskningsfond. Første tildeling fant sted i 1960.

Diabetesforbundets forskningsfond består i dag av ca. 15 millioner kroner. Det deles ut tre til fire millioner årlig, hvorav inntil to millioner har gått til eksterne forskningsprosjekter gjennom søknad til fondet.

Forskning i verdensklassen

Mens man i Sverige og Danmark har store industriaktører som bidrar betydelig til diabetesforskningen, er midlene knappere her til lands. Men dette betyr ikke at engasjementet og resultatene uteblir. Norge har fortsatt diabetesforskere i verdensklasse.

– Vi har de siste årene oppnådd mange viktige forskningsresultater i Norge, understreker Kåre Birkeland, og viser blant annet til forståelsen av hvorfor insulinproduksjonen ødelegges ved diabetes type 1 hos barn, og en mulig rolle for virus i sykdomsutviklingen.

Slik kan du støtte Diabetesforbundets forskningsfond:

  • Bruk Vipps og send 200 kr eller ønsket beløp til 131293
  • Overføre 200 kr eller ønsket beløp til kontonummer 7114.09.50631

  • Du kan også støtte Diabetesforbundet via nett her – gi en engangssum eller bli fast giver

Derfor trenger vi din støtte

Økt innsats på diabetesforskning vil gi oss bedre innsikt om hvordan vi kan mestre livet med sykdommen, og ny kunnskap for å løse de mange diabetesgåtene.

Søke midler til forskning? Les mer om forskningsfondet og hvordan du søker midler til ditt prosjekt