Forskningsfondet:

Slik bidrar Diabetesforbundet til forskning

Gjennom sitt eget forskningsfond deler Diabetesforbundet årlig ut midler til forskning som skal bidra til bedre behandling av diabetes. Bedre psykisk helse er målet til ett av prosjektene som fikk støtte i 2019.

Av Diabetesforbundet

Illustrasjonsbilde av prøverør

VIKTIG STØTTESPILLER: Siden 1960 har Diabetesforbundets forskningsfond bidratt millioner til norsk diabetesforskning.

Send sidens lenke til en venn

– Mange bekymrer seg for fremtiden og kan føle seg overveldet av sykdommen. Frykt for hypoglykemi (føling) og risiko for alvorlige komplikasjoner er vanlig, sier diabetessykepleier og postdoktor Anne Haugstvedt ved Høgskulen på Vestlandet.

Behov for bedre oppfølging

Hun leder ett av de 17 prosjektene som fikk midler fra Diabetesforbundets forskningsfond i år. Haugstvedts forskning handler om oppfølging av personer med diabetes. Hun skal teste en modell på pasienter ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Målet er å redusere de psykososiale problemene som ofte følger med sykdommen.

– Helsetjenesten er ikke flink nok til å ivareta de psykologiske aspektene ved det å leve med diabetes. Det viser også forskning, sier Haugstvedt.

Bedre blodsukkerregulering

Deltakerne i prosjektet hennes skal svare på et spørreskjema om psykososiale problemområder. Slike problemer kan ha sterk innvirkning på den medisinske behandlingen, forklarer hun.

– Det er en nær sammenheng mellom psyke og kropp. Alt i kroppen fungerer best om man er i mental balanse. Også blodsukkerreguleringen er lettere å få til om man er i balanse, sier Haugstvedt.

Fremragende forskning

Diabetesforbundets forskningsfond delte ut til sammen to millioner kroner i år. De ble fordelt på 17 ulike forskningsprosjekter. Nivået er høyt, sier leder av tildelingskomiteen, professor Trond Geir Jenssen.

– Vi har enkelte veldig gode prosjekter som kommer fra fremragende forskningsgrupper, sier han.

Fremtidsrettet

Professoren ser tydelig at Norge har fått sterke forskningsmiljøer på enkelte felter. Han fremhever blant annet forskning på stamceller og insulinproduserende celler, persontilpasset medisin og livskvalitet. Komiteen har et våkent blikk når det gjelder å fordele midlene på kortsiktige og langsiktige prosjekter.

– Prosjekter i dag kan få betydning for diabetes 20 år frem i tid. Dagens diabetesbehandling startet som originale ideer for 20-25 år siden, konstaterer Jenssen.

Slik kan du støtte Diabetesforbundets forskningsfond:

  • Bruk Vipps og send 200 kr eller ønsket beløp til 131293
  • Overføre 200 kr eller ønsket beløp til kontonummer 7114.09.50631

  • Du kan også støtte Diabetesforbundet via nett her – gi en engangssum eller bli fast giver

Derfor trenger vi din støtte

Økt innsats på diabetesforskning vil gi oss bedre innsikt om hvordan vi kan mestre livet med sykdommen, og ny kunnskap for å løse de mange diabetesgåtene.

Søke midler til forskning? Les mer om forskningsfondet og hvordan du søker midler til ditt prosjekt

 

Disse 17 prosjektene fikk penger fra Diabetesforbundets forskningsfond i 2019

  • Tverrfaglig og brukerstyrt poliklinikk – utprøving av en strukturert modell for oppfølging av personer med diabetes på en sykehuspoliklinikk – Anne Haugstvedt
  • Kvinner og risiko for type 2-diabetes – Christin Wiegels Waage
  • Seksuell dysfunksjon hos kvinner med diabetes type 1 – Eirik Søfteland
  • Insulinresistens i hjernen – en mekanisme for demens ved type 2-diabetes? – Cecilie Morland
  • Hypoglykemi hos hjemmeboende eldre med diabetes – Marit Graue
  • Middelhavskosthold sammenlignet med trening for å redusere risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer hos pasienter med bukfett – Serena Tonstad
  • Hvorfor fører lav fødselsvekt til økt risiko for diabetes i voksen alder? – Gunn-Helen Øiseth Moen
  • Avansert behandling av alvorlig diabetisk gastroparese – Dag Sangnes
  • Studier av sosial ulikhet i diabetes: diagnostikk. forekomst, behandling og komplikasjoner, FHI – Hanne Løvdal Gulseth
  • Magnesium og høyt blodsukker etter nyretransplantasjon: Et nytt mål for behandling? – Rasmus Kirkeskov Carlsen
  • Fra fedme til prediabetes og diabetes – kan fysisk trening redusere metaflammasjon? – Sindre Lee-Ødegård
  • Karakterisering av ekstracellulære vesikler (EV) fra humane skjelettmuskelceller fra givere med og uten type 2-diabetes – Vigdis Aas
  • 3D bioprinting av humane betaceller og stamceller for behandling av type 1 diabetes – Hanne Scholz
  • Tilgang av insulinproduserende celler fra induserte pluripotente stamceller fra diabetespasienter – Luiza Ghila
  • Type 1 diabetes disponerende genvarianter og deres rolle i etablering av selvtoleranse i tymus – Benedicte Alexandria Lie
  • Presisjonsmedisin for å forhindre og motvirke insulinresistens og type 2 diabetes – Simon E. Nitter Dankel
  • HDL-C hos gravide – rolle for utvikling av GDM, makrosomi og framtidig metabolske komplikasjoner – Tove Lekva

Les mer om forskningsfondet og hvordan du søker midler til ditt prosjekt