Barns rettigheter i barnehage og skole

Hva med skolen? Hvordan løser vi det? Hva skjer der? Utgangspunktet er klart: Alle har en lovfestet rett til grunnskoleopplæring, og dermed er skolen/kommunen rettslig forpliktet til å tilrettelegge. I barnehagen har derimot foreldrene det overordnede ansvaret.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Skolen

Gjennom skoledagen påføres et barn med diabetes et stort ansvar: regelmessige måltider, blodsukkermålinger og god insulinbalanse. Noen elever klarer dette selv, mens andre vil ha behov for hjelp i større eller mindre grad. Skolen (inkludert SFO/AKS) må med andre ord ha oppdatert informasjon om sykdommen. Læreren – og/eller annet tilgjengelig personale, som en assistent – må kunne måle blodsukkeret der barnet ikke gjør det selv. De må også settes i stand til å kunne hjelpe eleven der og da.

Å få til dette, krever et godt samarbeid mellom foresatte, skole og helsepersonell. Hvordan den enkelte skole eller kommune løser den nødvendige diabetesopplæringen, vil variere. En lokal diabetessykepleier kan for eksempel være aktuelt. Uansett er det i tillegg lurt å informere klassekamerater – gjerne hele klassen – om hva diabetes er, hva barnet må gjøre og hvorfor. Klarer barnet å fortelle om dette selv, kan han aller hun kanskje også lære litt mer om sin egen sykdom.

Føling og «nødsukker»

Følingssymptomene er det spesielt viktig at mange kjenner til. Disse varierer fra person til person, delvis også fra situasjon til situasjon, men følgende er en god liste: Sultfølelse, svetting, konsentrasjonsvansker, skjelving, blekhet, uro/irritabilitet, sinne, sløvhet.

Og med fare for føling, er det selvsagt at det skal være sukker i en eller annen form i klasserommet til enhver tid. Aktiviteter som gym, bading og turer krever dessuten spesielt god planlegging og oppfølging, med ekstra mat og «nødsukker»; forbrenningen øker, og blodsukkeret kan fortsette å synke i mange timer etter aktiviteten.

 

Barnehage

I barnehagen er det annerledes stilt. Dagens regelverk pålegger ikke barnehagene ansvar for å gi barn legemidler mens de er i barnehagen. Det er med andre ord foreldrene som til enhver tid har det overordnede ansvaret for at barnet får riktige legemidler til riktig tid. Dette har Diabetesforbundet reagert på og bedt Kunnskapsdepartementet om å få lovfestet ansvaret for legemiddelhåndtering i barnehagen i barnehageloven.

Legemiddelhåndtering

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO. I denne veiledende rutinebeskrivelsen ligger også en mal for en avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barnehage eller SFO, samt tre ulike skjemaer for medisinoversikt og registrering av utlevering av medisiner.

Last ned rutinebeskrivelsen, mal for avtale om medisinering og skjemaene for medisinoversikt og registrering her.

Andre rettigheter

  • Personer med diabetes kan ha rett til utvidet eksamen i både grunn- og videregående utdanning.
  • Sykdommen medfører legebesøk minst fire ganger i året, i perioder flere. Ved dokumentert langvarig og kronisk sykdom skal fravær avgrenset oppover til 10 dager i skoleåret ikke føres som fravær, men forsøkes kompensert ved egeninnsats fra eleven og tilrettelegging av skolen.
  • Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Heftet er ment å gjøre det enklere å orientere seg. Du finner det her: Hvilke rettigheter har familien?