Barnehage og skole:

Gi både barn og voksne trygghet

Har du et barn med diabetes som skal begynne i barnehage eller skole? – Trygghet er det viktigste. Basert på god informasjon og godt samarbeid mellom alle parter, sier diabetespsykolog Eirin Winje (36).

Av Knut Jarle Einstad

-Det er viktig at barn med diabetes føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger, sier Eirin Winje.

Foto: Javad Parsa

Send sidens lenke til en venn

Barnehage- og skolestart kan være en utfordring for alle parter: Barn, foreldre, pårørende og ansatte. Eirin Winje fra Drøbak har selv levd 21 år med diabetes type 1, og har spesialisert seg på fagfeltet i sin profesjon som psykolog. Nå har hun også startet egen privatpraksis i hjembyen.

– Det viktigste er at barna med diabetes føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger – når de trenger det. Da kan de utvikle seg slik de skal, og bli selvstendig voksne, sier Winje.

Barn bryr seg

Barn er av natur innstilt på samarbeid, et godt utgangspunkt for å skape en trygg og god hverdag.

– Barn generelt er ikke så opptatt av hva som er normalt og ikke normalt. Insulin eller ikke insulin. Barn har en medfødt evne til å bry seg, sier Winje, som fremhever viktigheten av å la barna være hele seg selv. Være den de er.

Det siste mener hun er ekstra viktig for barn med diabetes.

Trygghetsskapere

– Diabetes er en kompleks sykdom, og som forelder eller pårørende skal du ikke være redd for å fortelle til de ansatte at mitt barn er «sånn og sånn», og at de derfor trenger «sånn og sånn».  Alle med diabetes har sykdommen sin på sin egen måte. Det er de ansatte som må tilpasse seg det enkelte barnets behov, og legge vekk det de eventuelt har sett og hørt om andre med diabetes. Dette må forklares tydelig for de ansatte.

Winje mener det er viktig at basiskunnskapen ved akuttsituasjoner er på plass, men understreker samtidig at ikke alle barn trenger tett oppfølging.

– Barn skal først og fremst få være barn, og du kommer langt med å være omsorgsfull. Dette er de ansatte som regel veldig gode på. Som voksne skal vi være trygghetsskapere, og diabetesen til et barn kan også brukes utviklingsmessig for hele klassen Det kan gi økt toleranse for ulikhet, noe som også gir trygghet for barn uten diabetes.

Tør å være sårbare

Winje sier det kan være nødvendig for foreldre og pårørende å tilbringe mye tid sammen med barnehageansatte og lærere, for å lære hverandre å kjenne.

– Tillit er et stikkord, ikke vær redd for å vise sårbarhet. Foreldre har på en måte den vondeste typen diabetes. Men husk: Foreldre skal vokse av seg sykdommen. Gradvis skal de gi diabetesen til barnet, men de vil selvsagt beholde foreldrekjærligheten.

Barns rettigheter

Skolen

Gjennom skoledagen påføres et barn med diabetes et stort ansvar: Regelmessige måltider, blodsukkermålinger og god insulinbalanse. Noen elever klarer dette selv, mens andre vil ha behov for hjelp i større eller mindre grad. Skolen (inkludert SFO/AKS) må med andre ord ha oppdatert informasjon om sykdommen. Læreren – og/eller annet tilgjengelig personale, som en assistent – må kunne måle blodsukkeret der barnet ikke gjør det selv. De må også settes i stand til å kunne hjelpe eleven der og da.

Å få til dette krever et godt samarbeid mellom foresatte, skole og helsepersonell. Hvordan den enkelte skole eller kommune løser den nødvendige diabetesopplæringen, vil variere. En lokal diabetessykepleier kan for eksempel være aktuelt. Uansett er det i tillegg lurt å informere klassekamerater – gjerne hele klassen – om hva diabetes er, hva barnet må gjøre og hvorfor. Klarer barnet å fortelle om dette selv, kan han eller hun kanskje også lære litt mer om sin egen sykdom.

 

Føling og «nødsukker»

Følingssymptomene er det spesielt viktig at mange kjenner til. Disse varierer fra person til person, delvis også fra situasjon til situasjon, men følgende er en god liste: Sultfølelse, svetting, konsentrasjonsvansker, skjelving, blekhet, uro/irritabilitet, sinne, sløvhet.

Og med fare for føling, er det selvsagt at det skal være sukker i en eller annen form i klasserommet til enhver tid. Aktiviteter som gym, bading og turer krever dessuten spesielt god planlegging og oppfølging, med ekstra mat og «nødsukker». Forbrenningen øker, og blodsukkeret kan fortsette å synke i mange timer etter aktiviteten.

 

Barnehage

I barnehagen er det annerledes stilt. Dagens regelverk pålegger ikke barnehagene ansvar for å gi barn legemidler mens de er i barnehagen. Det er med andre ord foreldrene som til enhver tid har det overordnede ansvaret for at barnet får riktige legemidler til riktig tid. Dette har Diabetesforbundet reagert på, og bedt Kunnskapsdepartementet om å få lovfestet ansvaret for legemiddelhåndtering i barnehageloven.

 

Legemiddelhåndtering

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO. I denne veiledende rutinebeskrivelsen ligger også en mal for en avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barnehage eller SFO, samt tre ulike skjemaer for medisinoversikt og registrering av utlevering av medisiner.