Hjertesykdom og diabetes:

– Viktig med regelmessig oppfølging

Hver femte pasient som ble innlagt med hjertesykdom, hadde diabetes. Det viser en ny studie ved Sørlandet Sykehus Arendal.

Av Torild Haugen

Send sidens lenke til en venn

– Denne studien viser at det er svært viktig at alle pasienter med nyoppdaget kransåresykdom blir undersøkt for diabetes. Det er også viktig at disse pasientene blir fulgt opp regelmessig med tanke på senere utvikling av diabetes, sier forsker Anete Kaldal. 

Kaldal er tilknyttet hjerteseksjonen ved Sørlandet Sykehus Arendal i en forskerstilling og står bak den nye studien sammen med Jarle Jortveit og Serena Tonstad.

1259 pasienter deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i perioden 2007–2016. Ingen av pasientene hadde kjent hjertesykdom før de ble innlagt. Alle ble fulgt opp ved sykehusets preventive poliklinikk i inntil fem år etter at de ble lagt inn. 

Studien viser at diabetes og kransåresykdom er nært knyttet sammen. Ikke bare var det høy forekomst av diabetes hos pasienter med kransåresykdom. Pasientene med diabetes hadde også en mye høyere risiko for å utvikle nye kardiovaskulære hendelser (slik som nytt hjerteinfarkt, behov for ny blokking/stenting, slag, død) enn pasienter uten diabetes. Åtte prosent av dem som deltok i studien utviklet diabetes i løpet av oppfølgingsperioden.

Felles risikofaktorer

– Kransåresykdom og diabetes har mange felles risikofaktorer. Har man for eksempel overvekt, har man forhøyet risiko for både diabetes og hjertesykdom. Sykdommene er knyttet sammen, både gjennom felles risikoprofil og fordi diabetes i seg selv er en risikofaktor for utvikling av kransåresykdom. En tidlig diabetesdiagnose er derfor viktig for å hindre at sykdommen går uoppdaget i lang tid med risiko for komplikasjoner, sier Kaldal.

Pasientene som deltok i studien ble fulgt opp ved en egen poliklinikk ved Sørlandet sykehus Arendal, drevet av spesialiserte sykepleiere. Her fikk pasientene individuelt tilpasset hjelp til optimal medikamentell behandling og livsstilsendring, slik som røykeslutt, trening, kostholdsråd og vektreduksjon.

Halvparten nådde målet

Likevel nådde bare halvparten av pasientene behandlingsmålet, som var en HbA1c-verdi på 7 %. Det lave tallet overrasket forskerne.

– Vi har generelt et godt organisert helsevesen. Likevel ser vi at bare halvparten når behandlingsmålet i denne studien. På den ene siden er det overraskende. Samtidig kan det være veldig krevende å nå behandlingsmålet, så på den måten er det et forståelig resultat, sier Kaldal og påpeker at det ofte er større livsstilsendringer som må til.

– Det er ikke bare å ta en pille, så er problemet løst. Det er mange faktorer som påvirker blodsukkeret, slik som fysisk aktivitet, overvekt, røyking og kostholdsvaner, samt bruk av andre medikamenter. Optimal blodsukkerkontroll krever stor egeninnsats av pasientene, understreker Kaldal.

Viktig med samarbeid

Kaldal mener at godt organisert hjerterehabilitering og et tett samarbeid mellom sykehusspesialister og fastleger er viktig for at flest mulig skal nå behandlingsmålet.

– Undersøkelsen viser at vi har et forbedringspotensial, og at vi på ingen måte er kommet i mål. Det er viktig at sykehusene legger opp til en god oppfølging av pasienter med kransåresykdom, gjennom hjerterehabilitering og gjerne i samarbeid med fastlegen. Det er godt dokumentert at hjerterehabilitering har betydning for hvor mye pasientene klarer å etterleve livsstilsendringer og ta forskrevet medikasjon. Likevel er slik rehabilitering lite standardisert i Norge, og praksisen varierer fra sykehus til sykehus, sier Kaldal.

Nye behandlingsmuligheter

Håpet er at tallene fra studien kan gi et godt grunnlag for å videreutvikle oppfølging av pasientene med kransåresykdom og således gi flest mulig pasienter den riktige behandlingen. 

– Noe av det som er viktig med denne studien, er at den gir oss oppdaterte norske tall. En slik kartlegging er viktig fordi det stadig kommer nye behandlings- og oppfølgingsmuligheter både innen diabetes og koronarsykdom.

– Det er viktig at både hjerteleger, fastleger og pasienten selv ikke glemmer diabetesrisikoen når kransåresykdommen først blir påvist. Noen av diabetesmedikamentene kan gi bedre prognose i forhold til hjertesykdom, og her er det viktig med tett samarbeid mellom diabetesspesialiser, hjerteleger og fastleger for å utnytte kunnskapspotensialet. Dette er særlig viktig fordi det stadig kommer nye medikamenter på markedet, påpeker hun.