Karbohydrater, type 1

Karbohydrater er kroppens hovedkilde til energi. Det finnes flere ulike karbohydrater som påvirker blodsukkeret forskjellig, slik at det er viktig å vite hva slags karbohydrater du bør spise.

Send sidens lenke til en venn

Vi deler karbohydratene inn i stivelse, naturlig sukker, tilsatt sukker og kostfiber. Med naturlig sukker menes sukker som finnes naturlig i matvaren, f.eks. fruktsukker i frukt og bær. Tilsatt sukker er sukker som er blitt tilsatt et produkt under tillaging, enten på kjøkkenbenken hjemme eller av industrien. Stivelse og sukker fordøyes lett og bidrar med energi, mens kostfiber ofte er ufordøyelig og bidrar minimalt med energi. Kostfiber er derimot bra for fordøyelsen, og kan redusere risikoen for bl.a. vektøkning, overvekt, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdom. Les mer om kostfiber her.

  • Stivelse består av mange glukosemolekyler som deles og tas opp i blodet fra tarmen. Vi finner mye stivelse i potet, pasta, brød og ris.

  • Enkle sukkerarter, som sukrose (farin), fruktose (fruktsukker) og laktose (melkesukker) finner vi mye av i vanlig sukker, søte drikker, honning, frukt, syltetøy, melk, og brunost.

  • Kostfiber finner vi i belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, frø, og grove kornprodukter.

 

Det er karbohydratene du spiser som har påvirkning på blodsukkeret ditt. Når du spiser mat som inneholder fordøyelige karbohydrater, vil altså blodsukkeret ditt stige. Hvor høyt blodsukkeret stiger er avhengig av hva slags type karbohydrat maten inneholder, hvor mye av matvaren du spiser, og sammensetningen av måltidet. Les mer om glykemisk indeks her og glykemisk belastning her

Nyere anbefalinger konkluderer med at man bør velge karbohydratrike matvarer som påvirker blodsukkeret i mindre grad, såkalte «langsomme karbohydrater». Hvis du velger matvarer med langsomme karbohydrater, det vil si matvarer som er fiberrike og har lite tilsatt sukker og fint mel, vil det gjøre det lettere å oppnå god blodsukkerkontroll. Eksempler på slike matvarer er skikkelig grovbrød, grønnsaker, belgvekster, bær og noen typer frukt. Disse matvarene bidrar med viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber. De gir lite kalorier sammenlignet med fettrik mat, og metter godt.

Under ser du et forslag til måltider med langsomme karbohydrater
(velg ett forslag til hvert måltid):

      Frokost:

  • Grovbrød med minst tre fylte felter på brødskalen, med pålegg: ost/skinke/mager leverpostei/egg/makrell i tomat + grønnsaker som pynt
  • Havregryn/müsli/frokostblandinger (uten sukker) som toppes med nøtter/frø. Hell over naturell yoghurt/skummet melk. Ev. bær i tillegg
  • Smoothie (avocado, bær, egg)
  • Havregrøt med mager cottage cheese og syltetøy uten tilsatt sukker


      Lunsj:

  •  Salat (husk fett: pinjekjerner, nøtter, raps- eller olivenolje)
  •  Tapas (oliven, ost, fisk, kjøtt)
  •  Karbonade, fiskekaker (med grønnsaker)
  •  Sushi (mest sashimi, lite ris, ekstra grønnsaker)
  •  Se frokost


      Mellommåltid:

  •  Nøtter (høyt kalorinivå, en liten håndfull er nok) og frukt (reduser inntak av banan, druer og mango)
  •  Skyr yoghurt (gjerne med litt nøtter)


       Middag:

  •  Kjøtt/fisk/egg, bønner/linser/fullkornsris/naturris/fullkornspasta og grønnsaker


      Kvelds:

  •  Se frokost
  •  Middagsrester

 

     Snacks:

  •   Grønnsaker og dipp basert på mager kesam
  •   Mørk sjokolade
  •   Nøtter
  •   Bær med lettmelk og sukrin

Forslagene over er utgangspunkt for hvordan du kan legge opp dagen. Det krever egeninnsats over tid for å få maten smakfull og tilpasset ditt liv og smakspreferanser.


Matvaretabellen er et godt hjelpemiddel for å se bl.a karbohydrater i ulike matvarer. 

 

Kilde:

  • Diabetes type 1, brosjyre utgitt av Diabetesforbundet

For insulinbrukere, kan karbohydratvurdering være et godt hjelpemiddel.