Forskning

Aspartam – grunnlag for bekymring?

Er inntak av aspartam trygt? Gir det bivirkninger som økt sultfølelse og søthunger?

Av Eline Birkeland, klinisk ernæringsfysiolog, PhD stipendiat

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Etter grundig og gjentagende gjennomgang av forskningsstudier, har European Food Safety Authority (EFSA) (1) konkludert med at bruk av aspartam er trygt (2). Hvorvidt inntak av aspartam gir økt sultfølelse og søthunger, har også vært et hett diskusjonstema, men studier utført i nyere tid har vist at det tvert imot kan være til hjelp ved vektregulering (3).

Så hva med akutte bivirkninger? Beskrivelser av uvelhet, hodepine og andre symptomer etter inntak av aspartam gir grunnlag for årvåkenhet. Men EFSAs ekspertpanel kom fram til at det ikke finnes tilstrekkelig god forskning til å kunne bekrefte eller avkrefte risiko for akutte symptomer etter inntak av aspartam.

Britisk studie

En britisk forskergruppe ønsket derfor å bidra til avklaring av dette og inviterte personer som opplevde intoleranse for aspartam til å delta i undersøkelse (4). En gruppe på 48 deltagere som anså seg som aspartamsensitive og en gruppe på 48 deltagere som ikke var aspartamsensitive, deltok i studien.

Begge gruppene gjennomgikk følgende: Fastende oppmøte og inntak av en müslibar som inneholdt aspartam (mengde tilsvarende en boks lettbrus) eller en placebo-müslibar uten aspartam (med identisk utseende og smak). Deretter nytt fastende oppmøte minst én uke senere og inntak av müslibar med det motsatte av det de fikk første gang.

Det var tilfeldig hvilken av forsøksdagene deltakerne fikk aspartam, og hverken deltakerne eller forskerne visste hvem som startet med aspartam. Begge forsøksdagene skulle deltakerne registrere eventuelle symptomer i fire timer etter inntak – slik som humørsvingninger, følelse av å bli varm, urolighet, synsforstyrrelse, hodepine, kvalme, svimmelhet, prikkende følelse, tørste, oppblåsthet og tett nese.

Ikke forskjell

For begge gruppene (både de aspartamsensitive og de ikke-sensitive) fant man:

  • Deltakerne opplevde ikke forskjell i symptomer mellom inntak av müslibar med eller uten aspartam.
  • De aspartamsensitive registrerte totalt mer symptomer enn de ikke-sensitive, men dette gjaldt både etter inntak av aspartam og placebo.
  • De aspartamsensitive rapporterte mer symptomer på første oppmøte enn på andre, uavhengig av hvorvidt de da hadde inntatt aspartam eller placebo.

Forskerne bak studien konkluderer med at de ikke fant grunnlag for at aspartam kan gi akutte bivirkninger. Samtidig påpeker de at det i utgangspunktet var 147 personer som opplevde intoleranse for aspartam som ønsket å delta, men at de aller fleste trakk seg før oppstart. Dette gjør det vanskelig å si om de resterende 48 deltagerne er representative for personer som anser seg som aspartamsensitive.

Referanser:

  1.  tilsvarer den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)
  2. EFSA. Report of the meetings on aspartame with national experts. Question number: EFSA-Q-2009-00488 https://wwwefsaeuropaeu/en/supporting/pub/zn-002. 2010.
  3. Peters JC, Wyatt HR, Foster GD, Pan Z, Wojtanowski AC, Vander Veur SS, et al. The effects of water and non-nutritive sweetened beverages on weight loss during a 12-week weight loss treatment program. Obesity (Silver Spring, Md). 2014;22(6):1415-21. Peters JC, Beck J, Cardel M, Wyatt HR, Foster GD, Pan Z, et al. The effects of water and non-nutritive sweetened beverages on weight loss and weight maintenance: A randomized clinical trial. Obesity (Silver Spring, Md). 2016;24(2):297-304.
  4.  Sathyapalan T, Thatcher NJ, Hammersley R, Rigby AS, Pechlivanis A, Gooderham NJ, et al. Aspartame sensitivity? A double blind randomised crossover study. PloS one. 2015;10(3):e0116212.

 

Artikkelen ble først publisert i tidsskriftet diabetes.