Søtt uten sukker – hvor bra er det egentlig?

Det forlokkende konseptet «søtt uten kalorier» har gjort søtningsmidler til verdens mest brukte tilsetningsstoffer. Men er søtningsmidlene egentlig bedre enn sukker?

Av Marit Kolby Zinöcker, ernæringsbiolog og høgskolelektor Bjørknes Høyskole

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Nyere forskning viser at det er god grunn til å ta en ny vurdering av hvilke søtstoffer du inkluderer i kosten din.

 

Er energifrie søtningsstoffer skadelige?

Søtningsstoffer er noen av de tilsetningsstoffer som er best testet, og det er fastsatt et akseptabelt daglig inntak (ADI) for hvert enkelt stoff. ADI er den øvre grense for hvor mye man kan daglig innta av søtningsstoffet gjennom hele livet uten helserisiko, og grensen settes med en stor sikkerhetsmargin.

Godkjente kunstige søtningsstoffer blir generelt regnet som trygge, i den betydning at stoffene ikke gir noen giftig funksjon i de mengdene de er ment til å brukes. Her er en oversiktstabell som viser hvilke søtningsstoffer som finnes i de mest vanlige produktene i salg.

Søtstoffer har blitt introdusert i vårt kosthold med den intensjon at de skulle redusere energiinntak og normalisere blodsukker uten å gi avkall på det søte. Men ble det slik? Overraskende nok tyder flere studier på at kunstige søtstoffer kan forsterke problemene de var ment å løse, og dermed sabotere din anstrengelse for å leve sunt.

 

Søt smak uten energi kan føre til overspising

Søtt uten sukker

Forsøk har vist at dersom man spiser eller drikker noe søtt før et måltid, øker dette appetitten. Dette gjelder for både sukker og søtstoffer, og det er smaken av noe søtt som utløser appetittøkningen. Søtstoffer hadde en sterkere effekt enn glukose, men her er det noe sprikende resultater i forskningen.

Søtstoffer kan også påvirke vårt matinntak via hjernens belønningssystemer. Når vi spiser, frigjøres hormonet dopamin som gir en følelse av glede og velvære. Kunstige søtstoffer aktiverer ikke dette systemet i samme grad som naturlige søtstoffer. Dyr og mennesker tiltrekkes av søt mat, og hvis man ikke får den ettertraktede belønningen via dopamin, stimuleres man til å spise mer. Siden alle søte stoffer, naturlige eller kunstige, virker på de samme reseptorene, vil denne effekten gjelde for alle intense søtstoffer.

Denne effekten kan variere mellom individer, og det er derfor viktig å være oppmerksom på om man føler økt søtsug eller økt appetitt ved bruk av søtstoffer.

 

Søtstoffer kan endre tarmfloraen og medføre glukoseintoleranse

Tarmfloraen, sammensetningen av bakterier i tarmen, er viktig for helsen vår. Tarmfloraen endrer seg konstant som følge av vårt kosthold, miljøpåvirkning og hvilke medisiner vi tar. Når tarmfloraen er endret i en negativ retning, kalles det dysbiose.

Dysbiose er satt i sammenheng med en rekke sykdommer, inkludert diabetes. Søtstoffer kan endre sammensetningen av bakterier i tarmen vår, og på den måten gjøre oss mindre tolerante for glukose. På dette feltet trengs det derimot mer forskning. 

Ved glukoseintoleranse må kroppen produsere mer insulin for å regulere glukosenivået. Dette kan føre til diabetes og økt risiko for hjerte- og karsykdommer og overvekt.

 

 

Ikke alle søtningsstoffer er like

 Sukrin

Søtningsstoffer kan altså stimulere til økt energiinntak og gi redusert glukosetoleranse, og dermed bidra til å fremme nettopp de problemene de skulle løse. Betyr det at man må ligge unna alt søtt? Ikke nødvendigvis - og som med alt annet er det snakk om måtehold og mengde.

Det er derimot et par søtningsstoff som er å foretrekke. Søtstoffet Erythriol ser ut til å være et av de foretrukne alternativene. Erythriol forekommer naturlig, i små mengder, i noen fermenterte matvarer. Det er ikke fastsatt noen ADI, da det ikke er påvist skadelige virkninger av stoffet. Tvert imot tyder studier på at stoffet kan ha en gunstig effekt hos personer med diabetes type 2, da det kan redusere oksidativt stress og forbedre funksjonen til cellene som dekker innsiden av blodårene våre.

Stevia ble godkjent i EU i 2011, og er det nyeste på markedet av våre intense søtstoffer, selv om bruken av planten går langt tilbake i historien. Det er ikke påvist noen skadelige effekter av stoffet. ADI er satt til 4 mg/kg kroppsvekt, og den lave grensen skyldes hovedsakelig manglende datagrunnlag.

En studie på rotter antyder at stevia kan bedre insulinsensitivitet, men denne effekten må støttes av flere studier før vi kan trekke konklusjoner.

Både erythriol og stevia kan være gode alternativer for personer med diabetes. 

 

Søtsug kan avlæres

Aspartam

Det er også slik at alle søte stoffer forsterker søtsug og avhengighet, rett og slett fordi de er søte. Gjentatt eksponering trener opp vår smakspreferanse, og det er vist at dersom nivåene av sukker reduseres over flere uker, reduseres også preferansen for søt mat.

Vi er altså vanedyr, og å avvenne oss det tillærte behovet for søtt kan være et stort og riktig skritt mot bedre helse. Brus står for det meste av bruken av søtstoffer, og å ta et oppgjør med sine brusvaner kan være en god investering i egen helse.

Et smart skritt i riktig retning er å blande ut søt eller søtet drikke med kullsyret vann, og gradvis øke mengden vann ettersom man venner seg til et lavere nivå av søtsmak. Vann er fortsatt den beste tørstedrikk.