Rutinekontroller ved diabetes

Kontrollhyppigheten bør individualiseres. Som en hovedregel anbefales enklere rutinekontroller hver 2.-6. måned. Følgende elementer bør inngå i rutinekontrollene:

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

• livssituasjon (arbeid, familie)
• psykisk helse
• utfordringer relatert til diabetes og blodglukoseregulering
• diskusjon av egenmålingene (eventuelt kontroll av måleapparat/-teknikk)
• hypoglykemier/angst for følinger
• måloppnåelse, samtale om individuelle behandlingsmål
• blodtrykk
• HbA1c
• vekt/livmål og vurdering av vektendring
• fotkontroll hos personer med høy risiko 
• undersøkelser med tanke på ev. komplikasjoner
• registrering av aktuelle data i elektronisk diabetesjournal
• evaluering av måloppnåelse, risikofaktorer og levevaner sammen med pasienten
• avtale om neste kontroll

Ved behov bør man tilby at nære pårørende kan være med på konsultasjonene eller deler av dem. Særlig hyppige hypoglykemier kan skape angst og uro hos pårørende og det kan derfor være nyttig og drøfte dette i fellesskap. Nær familie har også ofte behov for å avklare annen usikkerhet og bekymring i forbindelse med sykdommen.


Kontrollrutiner
Personer med diabetes type 1 bør som hovedregel ses av spesialisthelsetjenesten minst én gang per år (f.eks. årskontroll). Samarbeid mellom de forskjellige aktørene er viktig.

Personer med diabetes type 2 kontrolleres hovedsakelig hos fastlegene. Hos pasienter med diabetes type 2 som har en dårlig regulert diabetes eller kompliserende tilleggssykdom, kan det imidlertig være nødvendig med et delt ansvar mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Barn med diabetes kontrolleres på barneavdelinger.


Kontrollhyppighet
Kontrollhyppigheten bør individualiseres. Som en hovedregel anbefales enklere rutinekontroller hver 2.-6. måned, men med en grundigere kontroll minst en gang i året (årskontroll – egen takst i allmennpraksis). Ved en stabil situasjon uten komplikasjoner eller annen kompliserende sykdom, kan intervallet være lengre enn i de tilfeller behandlingsmålene ikke nås eller pasienten har somatisk eller psykisk tilleggssykdom eller en vanskelig livssituasjon.


Kilde og for mer info, se Nasjonal faglig retningslinje for diabetes