Søvnapné (nattlig pustestopp) og diabetes?

Mange med diabetes type 2 har søvnapné i større eller mindre grad. Søvnapné kan bidra til økt insulinresistens. Flere opplever en rask forbedring av sin diabetes når pustestansen behandles.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Hva er søvnapné - obstruktiv søvnapnésyndrom?
Søvnapné kalles også nattlig pustestopp. Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen. Obstruktiv betyr at noe stenger. Musklene i de øvre luftveier slapper av når du sover. Snorking, gjerne kraftig, er tegn på at passasjen ikke er helt åpen og søvnapné ledsages ofte av høy forstyrrende snorking. Men ikke alle med søvnapné snorker, selv om det er et vanlig symptom.

Blokkeres luftveiene helt, oppstår det forbigående stans i pustingen. Denne pustestoppen kalles apné. For å få diagnosen, må hvert pustestopp i snitt vare i minst 10 sekunder og gjenta seg fem ganger i timen eller mer.

Følgeeffekter
Søvnen forstyrres kraftig, og du kommer ikke ned i de dype søvnstadier hvor kroppen får hvile. Dette er svært anstrengende for kroppen. Det reduserte oksygeninnholdet i blodet gjør dessuten at hjertet må jobbe hardere. Både blodtrykk og mengden stresshormoner øker. Uten behandling bygges de skadelige effektene opp natt etter natt og er en risikofaktor for flere alvorlige medisinske tilstander. Blant disse er diabetes type 2, høyt blodtrykk, depresjon og hjerte- og karsykdommer.

Man regner med at rundt 4 % av menn og 2 % av kvinner i alderen 30-60 år har søvnapné.

Symptomer
Foruten snorking og pustestans under søvnen, er unormal trøtthet om dagen den vanligste indikasjonen på søvnapné. Ofte er det en av de nærmeste som først merker pustestoppene. Andre symptomer er stadige oppvåkninger, mange toalettbesøk, kvelningsfornemmelser, mareritt og svettetokter. I tillegg til unormal trøtthet, så er hodepine, konsentrasjonsvansker, læringsproblemer og irritabilitet noen av de symptomene som kan opptre i de våkne timene av døgnet. Vektproblemer kan også kobles til tilstanden.

Årsaker
Man har ikke kunnet påvise en sikker årsak til at noen utvikler obstruktiv søvnapné. Tilstanden er særlig utbredt blant overvektige menn med kort og kraftig nakke. Økende alder gir økt forekomst av obstruktiv søvnapné. Arv og anatomiske forhold i svelget kan også virke inn.

Behandling
Første tiltak bør være å gå ned til normalvekt, slutte å røyke, redusere alkoholbruken og unngå å sove på ryggen. Pusting gjennom nesen er det beste. Det finnes også hjelpemidler (nesebøyle/-skinne eller snorkeplaster) som bidrar til å holde neseborene åpne. Kontakt lege for ev. henvisning til søvnregistrering ved mistanke om søvnapné.

I tillegg til disse enkle tiltakene, er den beste behandlingen en såkalt CPAP-maskin. Dette er en maske du må ha på om natten som, og som tilfører luft med litt overtrykk, slik at du ikke så lett stopper å puste. I Norge dekkes kostnader i fm med bruk av CPAP-maskin.

Snorke-/apnéskinne er et annet behandlingsalternativ. Det er en skinne som skyver underkjeven litt forover, slik at svelget åpnes mer enn når munnen er lukket på vanlig måte. Mange opplever dette som en ubehagelig behandling.

Kirurgi kan være aktuelt dersom andre behandlingsmetoder ikke hjelper. Man fjerner da ofte drøvelen og en bit av den bløte ganen. Kirurgiske inngrep viser seg imidlertid kun å være til nytte for ca. halvparten av de opererte.

Det finnes ingen medikamenter som er effektive mot søvnapné.


For mer informasjon, se nhi.no

Se også artikkelen Dårlig nattesøvn påvirker blodsukkeret hos tenåringer med diabetes type 1 på nhi.no (10.1.2012)