Tobakk og diabetes?

Bruk av tobakk er ikke bra for helsa. Har du diabetes, er konsekvensene enda større.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Hvorfor er røyking farlig?
Røyking gir insulinresistens. Det vil si at kroppen trenger mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Dette kan føre til at flere utvikler diabetes type 2. Slutter du å røyke, er insulinfølsomheten normal igjen etter åtte uker. Insulinresistensen skyldes antakelig mest nikotinet, men også andre faktorer i tobakksrøyken virker inn. Ellers synes det å være alle de andre stoffene enn nikotinen i tobakksrøyken som er de farligste, spesielt for kreft og åreforkalkning (arterosklerose).


Komplikasjoner og sykdommer:
Det er større risiko for at personer med diabetes som røyker får diabetisk nyresykdom, og sykdommen utvikler seg raskere. Har du tidlig tegn på dette (mikroalbuminuri) er det enda viktigere å slutte å røyke. Når det gjelder åreforkalkning som gir angina pektoris, hjerneslag og trange blodårer til beina (røykebein), er det ingen tvil om at røyking øker risikoen for å få dette sterkt.

Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt og øker risikoen for tidlig død med mer enn 50 %. Andre sykdommer er kreftsykdommer og luftveissykdommer. Dette gjelder for alle. Slutter man å røyke, minsker risikoen, men det tar mange år før risikoen blir lik den ikke-røykere har.

Medikamenter til hjelp ved røykeslutt:
Hvis du er motivert for å slutte å røyke, finnes det flere typer legemidler som gjør det lettere å lykkes. Disse legemidlene har god dokumentert effekt. Noen får du kjøpt uten resept, mens andre må du ha resept og oppfølging fra lege for å kunne bruke.

Røyking er farlig for alle:
• Omtrent halvparten av dem som røyker daglig over mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken.
• Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 11 år tidligere enn ikke-røykere
• Det er anslått at omkring 5100 personer dør årlig i Norge av sykdom utviklet på grunn av røyking.
• Til sammen utgjør dette 16 prosent av alle dødsfall i Norge hvert år.
kilder: fhi.no og helsedirektoratet.no

Snus:
Snus inneholder mer enn 2500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin og flere potensielle kreftfremkallende stoffer. Nikotinet i snus og skrå tas opp i blodet via munnslimhinnen, og transporteres deretter med blodet rundt i kroppen. Dersom man tar en pris snus, gir det høy konsentrasjon av nikotin i blodet i lengre tid enn om man røyker en sigarett. Derfor får en som snuser i seg mer nikotin enn hva en røyker får i seg.

Snus virker irriterende på munnens slimhinne, og ved langvarig bruk oppstår det ofte en fordypning i tannkjøttet der man legger snusen, en så kalt «snuslomme». Skader på slimhinna kan leges dersom man slutter å bruke snus. Forandringer i slimhinnen kan være forstadier til munnhulekreft, men det råder usikkerhet om hvorvidt snus forårsaker dette. Langvarig bruk av snus kan føre til at tannkjøttet trekker seg tilbake i området der man legger inn prisen.


Det finnes mange tilbud til deg som ønsker å slutte, se slutta.no (også vår kilde).