Hvordan takle at mor lar sin frustrasjon gå utover meg?

Behandling

Besvart: 26.06.2017

Spørsmål:

Jeg har en mor med diabetes type 1 som hun har hatt siden hun var ung jente. Ved siden av dette har hun også Crohns sykdom, leddgikt og nå har hun fått beskjed om at den ene nyren hennes er veldig dårlig. Hun vill aldri prate noe særlig om dette til meg noe som gjør at jeg i en alder av 25 fortsatt vet veldig lite.

Jeg forstår jo at hun har mye smerter og slik, men alt sinne og all negativitet går utover meg. Dette er noe jeg synes er veldig vanskelig å takle. Hun sier ofte at jeg ikke bryr meg og at jeg jo må forstå at hun er syk. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette på en fin måte uten selv å bli sint tilbake. Håper dere kan hjelpe meg med noen gode råd eller komme med noen tips til hvor jeg kan finne mer informasjon?

Svar:

Hei, dette høres tøft ut for deg og jeg skjønner at det er vanskelig. Å bli avvist av sin mor på en slik måte er vondt!
Mange med diabetes kan bli veldig lukket når det gjelder sykdommen, det er så personlig og sårbart. Komplikasjoner kan handle om hvordan reguleringen har vært og mange kan få skyldfølelse for å "ikke ha passet bedre på" i egne øyne, eller de får høre det av andre, noe som er svært krevende. Det er heller ikke uvanlig å få piggene litt ut når det gjelder diabetes, man får fort et behov for å beskytte seg.

På diabete.no er det mye informasjon om diabetes og det finnes mange blogger etc. der man kan få innblikk i livet med diabetes og hvordan andre takler ulike utfordringer. Angående det å snakke med din mor, kan du nok få hjelp av en psykolog for eksempel. Dersom du er student, kan du kanskje kontakte psykologer i studentsamskipnaden. Hvis ikke det er aktuelt, har mange kommuner kommunepsykologer, helsestasjoner har psykologer og ved universitetene har de gratis behandling ved student-poliklinikker.

Din mor ønsker kanskje ikke å belaste deg med bekymring eller det kan være mange gode (og ikke gode) grunner til at hun ikke vil snakke så mye om dette med deg. Hun har det nok ganske tøft selv. Jeg tror jeg vil anbefale deg å forholde deg til dette på en måte som viser at du er tilgjengelig, til disposisjon og kan bidra med det hun måtte trenge, uten at du pusher henne eller hun kan oppfatte det som at du "krever" noe av henne. Da har mennesker tendens til å gå i motstand og skygge unna. Går det an å sette ord på det du står i uten at hun føler seg angrepet eller mislykket? For eksempel: "Jeg skjønner at dette ikke er lett for deg mamma, jeg tipper det er ganske skummelt å få så mange plager. Kanskje er du redd for hva som kan komme til å skje (?) Så er jeg litt rådvill, jeg har så lyst til å vite mer, forstå mer og kunne hjelpe deg. Dette er ikke lett for meg heller og jeg kunne ønske at vi kunne snakket om dette. Jeg er her for deg og tror jeg kan være en støtte for deg hvis du lar meg være det." Jeg vet ikke om dette er en formulering du føler deg komfortabel med, men noe i den duren. Noe ikke-krevende men på tilbudssiden.

Du kan se om du får noen gode råd dersom du søker opp Motiverende Intervju for eksempel på Helsedirektoratet.no. Du kan også se kortfilmen Alfred & Skyggen på YouTube og se om du får noen gode ideer til måter å håndtere dette på.

Ikke minst vil jeg anbefale deg å snakke med andre om dette, snakk med venner og ev. annen familie enn din mor om dette. Hvert fall noen som står deg nær. Å sitte alene med slike vonde opplevelser er ikke godt.

Jeg ønsker deg varmt lykke til!

Besvart av:

Psykolog og PhD

Psykolog og PhD, Diabeteslinjen

Bli medlem

Du får tilgang til gode medlemsfordeler, informasjon, råd og tips. Som medlem er du en viktig støttespiller i arbeidet med diabetes, og du gir oss mulighet til å kjempe for dine rettigheter.