Slik er saken om frikort og egenandeler

  • Personer med visse helseutgifter får frikort og slipper å betale mer i egenandeler det året når de har betalt inntil en viss sum selv. 
  • Dagens system har hatt to tak for egendaler. Tak 1 på 2460 kroner i 2020 dekker for eksempel utgifter til medisiner og lege. Tak 2 på 2176 kroner dekker for eksempel utgifter til fysioterapi og tannsykdom.
  • I statsbudsjettet for 2021 foreslo regjeringen å slå sammen de to takene. Regjeringen ville ha ett nytt tak for egenandeler på 3183 kroner.
  • Dette ville gitt lavere utgifter for dem som omfattes av begge tak, men større utgifter for over 1 million nordmenn.

–  Dette er kjempegledelige nyheter for mange med diabetes, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot.

– Vi har vært positive til en sammenslåing av takene, men ikke at det skal bety at noen pasientgrupper skal få høyere utgifter. Regjeringen har lyttet og snudd. Det fortjener de ros for, fortsetter Allgot.  

– Noen får det verre

I det opprinnelige forslaget ønsket regjeringen å slå sammen egenandelstakene til et nytt felles tak på 3183 kroner. Det ville betydd at de som betaler under begge dagens tak, ville fått mindre utgifter, men også at de som kun betaler egenandeler under tak 1, ville måtte betale mer. Diabetesforbundet mente det var feil å sende en ekstraregning til cirka 1,1 million nordmenn, deriblant mange med diabetes.    

– Noen vil ikke merke endringen i frikortordningen så godt. Men grupper som allerede har det vanskelig, vil få det enda verre med denne økningen, sa Stine Vedvik, fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet i forbindelse med høringen i helse- og omsorgskomiteen.  

Også flere andre organisasjoner og partier stilte seg kritiske til forslaget. Blant dem var Fremskrittspartiet (Frp) som gjorde det til en kampsak i budsjettforhandlingene med regjeringen.   

Regjeringen snudde  

Til slutt gikk regjeringspartiet med på en løsning i tråd med det Diabetesforbundet foreslo i høringssvaret. Frikortene slås sammen, men egenandelstaket blir satt til et nivå med dagens tak 1, altså cirka 2460 kroner.  

– For Diabetesforbundet er det viktig at utgifter i forbindelse med kronisk sykdom skal være så små som mulig. Denne løsningen er et skritt i riktig retning, og viser at det nytter å kjempe, sier generalsekretær Allgot.