To årsaker til hjertesvikt

Personer med diabetes har også økt risiko for hjertesvikt. Småinfarkter kan «sette ut» noe av hjertemuskulaturen, og den kan i tillegg «stivne».

Av Sven Grotdal

Send sidens lenke til en venn

Resultatet blir uansett at muskulaturen i hjertet får redusert kapasitet. Hjertet vil pumpe dårligere, påpeker professor Lars Gullestad.

– Arteriosklerose kan spille inn, ved at små infarkter fører til direkte tap av muskulatur. I tillegg kommer det vi kaller diabetisk kardiomyopati. Hos noen blir hjertemuskulaturen av en eller annen grunn mindre fleksibel. Den trekker seg mindre sammen og skyver blodet ut i kroppen med mindre kraft.

Og mens Gullestad etterlyser en klar markør for arteriosklerose, har han fått den for hjertesvikt. I en enkel blodprøve sendt til laboratorium kan BNP og/eller pro-BNP måles. Dette er stoff som produseres i hjertet hvis det lider, som han formulerer det.

– Du får svar etter én til to dager. Hvis prøven er normal, kan du glemme hjertesvikt. Er det forhøyede verdier, skal du henvises til ultralyd av hjertet. Vi skulle gjerne hatt en hjertesviktpakke à la den som finnes for et kreftforløp, der det ikke skal gå mer enn tre uker fra du som pasient kommer til fastlegen, til du har fått et klart svar.

– Hva er symptomene?

– Det typiske er at du orker mindre og helst bare vil sette deg ned og hvile, og at du blir tungpustet når du går. Mange blir også deprimert. Går det langt nok, kan du hovne opp i beina eller få væskeansamlinger i lungene fordi blodet ikke bli pumpet godt nok rundt i kroppen, forklarer Lars Gullestad.