Sofia trener med fastlegene: – Aktivitet holder min diabetes i sjakk

Da to leger i Åsgårdstrand oppfordret pasientene til å bli med dem ut på trening, var ikke Sofia Ingebrigtsen (72) vanskelig å be. Gevinsten er 23 kilo i minus og kraftig reduksjon av insulindosen.

Av Tone Solberg

Sofia Ingebrigtsen er blant dem som har hatt stor glede av treningen. Hun er også vært blant de mest trofaste, og har vært med helt fra starten i 2014.

Foto: Erik M. Sundt

Send sidens lenke til en venn

Dette er det beste jeg har vært med på, fastslår Sofia begeistret.

– Jeg har ikke vært i så god form siden jeg var ung og trillet barnevogn i den bratte bakken fra hotellet og opp på Torget.

 

Mye oppmerksomhet

Det er nettopp på Torget vi møter Sofia denne torsdagsmorgenen. Klokka nærmer seg 08. Den faste gjengen har allerede samlet seg på hjørnet av den hvitmalte trebygningen hvor Åsgårdstrand Legekontor holder til. Snart kommer fastlege Ole Petter Hjelle ut, kledd i svarte treningsklær og klar til å lede dagens økt med pasientene.

Sammen med kollega Harald Edvard Mølmen satte han for fem år siden i gang dette unike treningsprosjektet som helt fra starten av har fått mye oppmerksomhet.

For eksempel ble det de trodde var et opptak for distriktssendingen i Vestfold, oppslag i Dagsrevyen, og fikk 1,5 millioner treff på Facebook.

På vei det korte strekket til Munchparken forklarer fastlegen bakgrunnen for dette pilotprosjektet:

– I stedet for bare å sitte bak en pult og fortelle pasientene hva de bør gjøre, fant vi ut at vi skulle være med dem ut for å motivere og inspirere til egeninnsats. Dessverre er det altfor mange overarbeidede fastleger som velger medisinering som enkleste utvei.

Hjelle er selv tidligere aktiv idrettsutøver og har aldri hatt treningsvegring. Han har likevel ingen problemer med å innse at den såkalte dørstokkmila kan bli lang for mange. Et stillesittende arbeidsliv har redusert aktivitetsnivået for svært mange. Og den gruppen som aller mest trenger myndighetenes råd om jevnlig bevegelse og endring av kosthold, er de som er vanskeligst å nå. Det tror Hjelle blant annet skyldes at livsstilsråd ofte blir kompliserte. Det kommer så mange motstridende meldinger om hva som er sunt.

Sirkeltrening i parken: På sommeren kan styrketreningsøvelsene gjennomføres rett på gressmatten utenfor Munchs hus.

 

I legenes regi

Men egentlig var det en pasient som satte de to legene på ideen. Da han ble spurt om hva som skulle til for at han kunne lykkes med å endre levevaner og kosthold, svarte han at det nok ville bli lettere dersom det hadde vært noe i regi av legekontoret. Svaret førte til at det ble hengt opp en plakat på venteværelset med treningstilbud til pasienter med sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karlidelser. Etter kort tid hadde 50–60 pasienter meldt seg, og legene skjønte at de måtte gå grundig til verks. De satte i gang med undersøkelser av faktorer som 24-timers blodtrykk, kolesterolnivå og blodsukker. Slik kunne de få vite om treningen ga målbare resultater.

– Vi valgte parametre som kunne påvirkes av trening, forklarer Hjelle.

– Det viste seg etter en stund at nesten halvparten av pasientene har kunnet kutte ned på, eller slutte helt, med medikamenter som blodtrykksmedisin og tabletter/ insulin mot diabetes type 2. Også bruken av smertestillende og betennelsesdempende medisiner er gått ned. Mange kan fortelle at de sover bedre etter at de startet med regelmessig trening.

 

Fikk et nytt liv

Sofia Ingebrigtsen er blant dem som har hatt stor glede av treningen. Hun er også vært blant de mest trofaste, og har vært med helt fra starten i 2014. Så sant hun har anledning, deltar hun i samtlige av tre muligheter i løpet av uken. Denne morgenen stiller hun i knallrød treningsjakke og gjentar smilende at livskvaliteten har økt med hundre prosent etter at hun ble med i fastlegenes treningsgruppe.

Det var nemlig en helt annen utgave av Sofia som i 2004 oppsøkte sin daværende fastlege. Kroppen var stor, treig og tung. I lengre tid hadde hun kjent seg uvel, og alt var et ork. Hun var også mer enn normalt tørst, og ofte fysen på noe søtt. Da prøvene konstaterte diabetes type 2, ble hun ikke overrasket. Hun visste egentlig at hun var arvelig disponert. Både moren og mormoren hadde diabetes type 2.

Fakta om trening

  • Fysisk aktive personer har halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-karsykdom som sine stillesittende jevnaldrende.
  • Fysisk aktivitet reduserer også risikoen for å få høyt blodtrykk, diabetes type 2 og tykktarmskreft.
  • Livskvaliteten blir bedre av fysisk aktivitet på grunn av økt psykisk velvære og bedre fysisk helse.
  • Det er dokumentert at fysisk aktive personer har lavere risiko for å rammes av beinskjørhet, beinbrudd forårsaket av fall, blodpropp, fedme og psykiske lidelser.

I likhet med en rekke andre pasienter opplevde Sofia at diabetesdiagnosen også ble starten på et sunnere liv.

Som hun sier:

– Jeg måtte lære meg mer om mat og kosthold. Dessverre har jeg alltid vært veldig glad i brød. Sykdommen har gitt meg et mer allsidig kosthold. At jeg har gått ned 23 kilo bidrar også til å holde motivasjonen på topp.

Da Sofia fikk diagnosen, ble hun først satt på tabletter.

Imidlertid viste det seg snart at disse ikke var tilstrekkelig til å stabilisere blodsukkeret. Derfor ble hun satt på sprøyter med NovoMix 30. De første årene måtte hun ta en dose på 25 IE om morgenen og 20 IE på kvelden.

– Også i forhold til medisinbruk har treningen hatt stor effekt, forteller Sofia ivrig.

– Nå fungerer jeg bra med 10 IE på morgenen og 5 IE på kvelden.

Mulig å redusere plagene: Fastlege Ole Petter Hjelle legger ikke skjul på at han er fornøyd med Sofia. - Hennes innsats viser at det er mulig å sterkt redusere plagene ved diabetes type 2, sier han.

 

Økt livskvalitet

I det klokken passerer 08 har det meste av gruppen, bortsett fra et par etterslengere som kommer på sykkel, nådd frem til parken som omringer det gulmalte huset hvor Edvard Munch tilbrakte mange somre. Den beskjedne stua er den eneste boligen som står igjen etter den verdensberømte maleren. Høydeforskjellen fra fjorden og opp til huset som i dag trekker til seg turister fra fjern og nær, er betydelig.

Etter fem år med ganske faste rutiner trenger ikke gruppen instruksjoner fra treneren. De vet hva oppvarmingen går ut på. Mens en frisk sommerbris fra nordøst får bølgene på fjorden nedenfor til å bryte i hvite topper, har gruppen av mosjonister raskt spredt seg i parkområdet. Farten er forskjellig. Noen rusler ganske rolig langs stiens U-sving, andre jogger forsiktig den samme løypa. De sprekeste skrår av fra stien og går bakken rett opp med lette skritt. De har vært med fra starten, og har mange treningstimer bak seg.

 

Alle kan få det til

– Dette er et lavterskeltilbud som legges opp etter den enkeltes forutsetninger, forklarer Hjelle, og fortsetter:

– Det viktigste er å bevege seg såpass raskt at de blir litt svette og andpustne, men det er opp til den enkelte å velge sitt eget tempo. Den aller største helsegevinsten oppnår du jo når du går fra å gjøre ingenting til å gjøre litt. Og det kan alle få til. Helsefordelene vil øke dersom du trener mer, og hardere, men på et visst nivå vil det flates ut.

Opp fra sofaen! Legens 5 råd

Dette er Ole Petter Hjelles 5 råd for å motivere sine pasienter til fysisk aktivitet.

1) Du må finne en aktivitet som du trives med. Dersom du ikke liker å løpe, så la være. Det finnes nok av muligheter, som å gå en tur, sykle, svømme, padle, danse, drive med aerobic, trene yoga og pilates.

2) Tren gjerne sammen med andre. Det er både sosialt – og mer forpliktende.

3) Kombiner fysisk aktivitet med transport. Gå eller sykle til jobben dersom det er distansemessig mulig. Alternativt kan du hoppe av buss/trikk/bane et stoppested før du må, og gå det siste strekket.

4) Å sette små, realistiske delmål – og nå dem – gir mestringstillit. Det kan være så enkelt som å kjøpe joggesko, bli med i en mosjonsgruppe, gå ned noen kilo i vekt.

5) Oppmuntre deg selv med små belønninger når et mål er nådd. Om det er å kjøpe seg nye pensko eller ta en helgetur til London, er opp til deg.

Etter oppvarmingen samlet gruppen seg på plenen på toppen av bakken. Der venter en halvtime med enkle styrkeøvelser, instruert av doktor Hjelle. Så lenge været tillater det, foregår denne treningen utendørs. Når vinteren er på sitt verste, trekker de inn på mattene i gymsalen i klubbhuset.

Summen av det hele er ifølge Hjelle økt livskvalitet.

Som han forteller:

– Treningsgruppen er blitt sosialt viktig for mange. De har fått utvidet sitt sosiale nettverk, kommer sammen og har det gøy. Mange av deltagerne hadde i utgangspunktet dårlig mestringstillit. Når andre får det til, blir de selv inspirert og motivert til innsats. Og de heies på av en gruppe som svært positive overfor hverandre.

De er flinke til å gi hverandre støtte. Slikt blir det både trivsel og helsegevinst av.