Den psykologiske siden

Medlemmer av Faggruppe i diabetespsykologi skriver her om sitt arbeid og sine opplevelser rundt den psykologiske siden av diabetes.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Tekstene er opprinnelig publisert i Diabetesforbundets medlemsblad Diabetes. Logg inn og les bladet i sin helhet her.

Føling i natten

Det kribler i kroppen, men ikke på en god måte. Jeg svetter og er kald samtidig. Er utrolig trøtt og vil bare sove videre. Drømmer at jeg må rekke noe, rekke over alt jeg har på planen i morgen. Jeg håper barna har en god morgen så det ikke blir så stress. Jeg får så høyt blodsukker av stressmorgener (adrenalin og andre stresshormoner øker insulinbehovet mitt). Håper de ikke krangler for mye i dag. Så har jeg den teksten til det prosjektet på jobben jeg burde fullført, så snart jeg kommer på jobb i morgen, før første avtale. Jeg vet jo at jeg ikke bør tenke på dette midt på natten, det er ingenting jeg kan gjøre med dette akkurat nå uansett. Min mann puster (snorker på ingen måte). For en irriterende pustelyd! Kan han ikke slutte? Nei vent, jeg vil jo ikke at han skal slutte å puste, hva er det jeg tenker på? Er litt sulten. Slutt å tenke på det, det er frokost om noen timer...

Diabetespsykologiske utfordringer og individuelle behov

I min jobb som privatpraktiserende psykolog har jeg ulike pasienter med diabetes, enten som private pasienter som selv betaler, eller gjennom ordningen Raskere tilbake i NAV (de må da være sykemeldte og henvist fra legen sin). Flere av dem etterlyser et lavterskel-tilbud til personer med diabetes før det når så langt at de føler de trenger psykologhjelp.

 

Har en du er glad i diabetes?

Mannen din er på treningstur, alene, han har vært borte et kvarters tid lengre enn du forventet. Har det skjedd noe? Ligger han i en grøft med insulinsjokk og krampe? Skal du ringe politiet?

 

25 år med diabetes

Jeg har denne høsten hatt diabetes type 1 i 25 år. Dette fikk meg til å reflektere rundt min egen måte å psykologisk håndtere at jeg har diabetes type 1, og ikke minst hvordan min håndtering har endret seg med årene og i de ulike livsfasene.

 

Kommunikasjon, mestring og motivasjon

Det foreslås i dette kapittelet at helsepersonell stiller noen av følgende spørsmål under konsultasjoner/årskontroll for å få nødvendig informasjon om pasienten, og kunne sette realistiske behandlingsmål:

  1. Hvordan har det gått siden sist?
  2. Hvordan synes du det er å ha diabetes?
  3. Få rede på hva som tynger, hva som gleder, hva som mestres og hva som oppleves vanskelig.