Psykologiske utfordringer ved diabetes

Å leve med diabetes er for mange å leve med usikkerhet, utrygghet og psykisk stress. Tidligere har kroppen gjort jobben med å tilføre presis dose med insulin. Når du får diabetes skal du overta kroppens automatiske og finjusterte reguleringsprosesser. Dette er en svært vanskelig og psykologisk krevende oppgave.

Av Siv Karin Breien Johansen, Rosenhoffpsykologene

Kvinne som ser ut i luften
Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Diabetes er en av få sykdommer hvor brukeren selv står ansvarlig for å gi rett behandling til rett tid. Behandlingen blir målt regelmessig i HbA1c-verdiene. Selv om økte verdier ikke alltid speiler egen innsats, kan mange oppleve at dette er et mål på hvor godt du har gjort diabetesjobben. Hvis verdiene er slik man ønsker, påvirker dette følelsene på gode måter. Men hvis verdiene er for høye, hva gjør det med deg da? Og hvordan oppleves disse målingene når du har en vanskelig regulerbar diabetes?

Psykisk stress påvirker blodsukkeret

Høye verdier kan for mange oppleves som et nederlag, og flere kan kjenne på lav selvfølelse og skyldfølelse for å ha gitt seg selv eller eget barn utilstrekkelig behandling. For enkelte kan dette føre til betydelig psykisk stress. Ved forhøyet psykisk stress vil blodsukkeret bli påvirket, noe som igjen gjør reguleringsoppgaven enda vanskeligere. I tillegg kan vedvarende psykisk stress også gå utover motivasjonen for å gjennomføre behandlingen. Kanskje det hele virker meningsløst eller kanskje du ikke har energi nok til å gjøre reguleringstiltak. Kanskje har du så mange bekymringer om fremtiden at det hele virker demotiverende. Forskning har vist at mennesker med diabetes oftere strever med angst, depresjon og spiseforstyrrelser sammenliknet med resten av befolkningen (Haug, 2017; Abrahamsen, 2005).

Normalt å være bekymret

Det er normalt å være redd og bekymret når man har diabetes. Dette trenger likevel ikke å innebære at man har en psykisk lidelse. Eksempelvis er det mange barn, ungdommer og voksne som bekymrer seg for å miste synet, amputasjon eller for å få hjerte- og karsykdommer. Flere strever også med bekymringer for uforutsette blodsukkersvingninger. Man kan kontrollere blodsukkeret opp mot kosthold og fysisk aktivitet, men det er veldig vanskelig å kontrollere blodsukkeret opp mot følelser og hormoner. Hvis man for eksempel får en telefon fra en venn som forteller at en bekjent er død, setter dette igang følelser som påvirker blodsukkeret. I en slik situasjon er det umulig å forebygge blodsukkernivået. Slike uforutsette blodsukkersvingninger kan gjøre at man blir usikker, utrygg eller redd.

Et liv med egne ønsker i fokus

En normal reaksjon når mennesker er utrygge eller redde, er å unngå det som gjør at man blir redd. Imidlertid er det umulig å unngå skremmende og uforutsette blodsukkersvingninger når det skjer inni egen kropp. Så mennesker med diabetes må i større grad tåle å leve med denne redselen, og på sikt vil toleranse for redselen øke. Uforutsette blodsukkersvingninger skjer som regel i situasjoner man vanligvis ikke oppsøker, og frykt for slike situasjoner kan være et hinder for et godt liv med diabetes.

Kanskje man er redd for å reise til et annet land. Kanskje man er redd for å sende sønnen sin på leirskole. Eller kanskje man er redd for å bli med vennene på fjellet. Redselen for hva som kan skje i uvante omgivelser kan være intens og uholdbar. På den annen side kan redsel også stoppe oss i å utføre aktiviteter vi egentlig har lyst til å gjøre. Konsekvensen kan bli et liv som ikke inneholder aktiviteter som gjør en glad. Å skille egen lyst og diabetiske ulemper er en viktig oppgave for å kunne ha et godt liv med diabetes (Haug, 2017). På denne måten kan man lettere luke ut redsel og diabetiske ulemper, og resultatet blir fokus på egne ønsker og behov. Oppmerksomhet på hva man selv ønsker å gjøre, vil for mange gjøre hverdagen mer normal. Å etterstrebe det normale livet med diabetes er nødvendig og forebyggende behandling for psykiske vansker. Imidlertid kan det være perioder hvor det er ekstra strevsomt å få gjort diabetesjobben, og da kan det være godt å snakke med noen om disse utfordringene. Fokus på de psykiske utfordringene ved sykdommen er for mange nødvendig for å ha et godt liv med diabetes.

 

Kilder:

Abrahamsen (2005). Diabetes og psykisk helse. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 42, nummer 5, 2005, side 393-394. Hentet fra https://psykologtidsskriftet.no/redaksjonelt/2005/05/diabetes-og-psykisk-helse

Haug (2017). Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn.

I tillegg baserer teksten over seg på foredraget «Normalpsykologsike utfordringer ved diabetes» som psykologspesialist, dr.philos. Jon Haug og psykologspesialist Nina Handelsby hold på Nasjonal Diabetesforum 2019.