Hjerneslag og økt forekomst ved diabetes

Personer med diabetes har større risiko for å få hjerneslag enn andre. Det gjelder særlig ved diabetes type 2, men også ved type 1.

Send sidens lenke til en venn

Infarkt eller blødning

Det vi kaller hjerneslag kan skyldes at en del av hjernen blir skadet fordi en blodåre blir lukket (infarkt) eller ved at en blodåre sprekker.

Hjerneinfarkt utgjør omtrent 85-90 % av slagtilfellene. Et infarkt oppstår hvis det setter seg en propp i en av hjernens blodårer, en blodpropp, som dermed gjør at det ikke kommer nok blod til en del av hjernevevet. Denne delen får da for lite oksygen og næring, og hjerneceller blir ødelagt eller skadet. En slik propp kan dannes på stedet, eller den kan komme med blodstrømmen fra et annet sted, vanligvis fra hjertet i forbindelse med hjerteflimmer eller fra forkalkninger i halspulsåren.

Hjerneblødning utgjør om lag 10-15 % av slagtilfellene. En blodåre i hjernen sprekker, slik at blod siver ut i hjernevevet, og denne blødningen ødelegger hjerneceller. Hjernehinneblødning utgjør rundt 5 % av slagtilfellene. Da blør det i mellomrommet mellom hinnene som ligger rundt hjernen.

Symptomer

Ved hjerneslag slutter en del av hjernen å virke, og dette kan vise seg på flere måter.

  • Lammelse i ansiktet, armen og beinet på én side av kroppen.
  • Redusert taleevne; evnen til å snakke kan bli dårlig eller forsvinne helt.
  • Synsproblemer; selv om det ikke er noe galt med øynene, kan en person med slag bli ute av stand til å motta synsinntrykk fra én side.
  • Ved hjerneblødning kan det oppstå kraftig hodepine. Sterk hodepine i bakhodet og nakken er typisk for hjernehinneblødning.
  • Sløvhet eller bevisstløshet er vanlig ved store hjerneslag.

Forbigående skjev munn, talevansker, svimmelhet, plutselig klønethet, slapphet i en arm (sjeldnere bein) eller synsforstyrrelser som går over i løpet av kort tid, kalles ofte et drypp - eller TIA (Transient Ischemic Attack). Dette er et forbigående anfall som skyldes dårlig blodforsyning til deler av hjernen. Synsforstyrrelse i form av nedsatt syn på ett øye kan opptre alene eller sammen med andre symptomer på drypp.

Har du først fått ett drypp, er risikoen større for å få hjerneslag og også hjerteinfarkt. Derfor er det viktig å ta symptomene på alvor og kontakte lege så raskt som mulig. Undersøkelse og behandling, ofte med blodfortynnende midler, bør settes i gang i løpet av kort tid.

Klikk her for å se en korfilm om hjerneslag fra Norsk Luftambulanse


Søk lege ved mistanke om drypp. Ved mistanke om hjerneslag, skal pasienten raskest mulig bli undersøkt og eventuelt behandlet. Ring 113.


Hvor mange rammes?
Omtrent hver sjette nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. Årlig blir 10 000 - 11 000 personer innlagt med hjerneslag i norske sykehus, men risikoen for å dø av dette synker stadig. Risikoen for å få drypp eller hjerneslag stiger med alderen og er høyere ved diabetes, høyt blodtrykk (hypertensjon), røyking, overvekt, inaktivitet, høyt alkoholkonsum, hjerteflimmer, åreforkalkning i halspulsåren, økt fettinnhold (kolesterol) i blodet og stress.


Forebygging
Diabetes gir noe økt risiko for hjerneslag, særlig hjerneinfarkt. De med diabetes type 2 har i tillegg oftere høyt blodtrykk, uheldige fettverdier i blodet og overvekt. For å unngå hjerneslag er god blodsukkerregulering viktig, med det er ikke nok. Sunn kost og daglig fysisk aktivitet er viktig. Lavt saltinntak bidrar til å holde blodtrykket nede, og medikamenter kan ofte være nødvendig – mot både høyt blodsukker, høyt blodtrykk og uheldige kolesterolverdier. Mange bør også ha behandling med blodfortynnende medisin, for å hindre blodpropp.

Det er godt dokumentert at medikamentene har svært gunstig effekt hos dem som trenger dem - og lite bivirkninger. Røyking har alltid en uheldig virkning, men å røyke er enda farligere for personer med diabetes enn for andre. Be om hjelp hvis du ikke klarer å slutte!


Hvor farlig er hjerneslag?
Tidlig mobilisering og opptrening øker utsiktene til bedring etter hjerneslag og er en viktig del av behandlingen. Hvor mye av den tapte funksjonen en slagrammet kan gjenvinne varierer. Men de fleste klarer å få tilbake i hvert fall noe av funksjonen de mistet, og mange med små hjerneslag klarer seg svært bra. Det er også færre som dør av hjerneslag i Norge enn tidligere. Hva nedgangen i dødelighet skyldes, vet man ikke alt om, men det antas at bedre behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerterytmeforstyrrelser og diabetes spiller en rolle.