Hjerteinfarkt og økt forekomst ved diabetes

Personer med diabetes har større risiko for å få angina pektoris (hjertekrampe) og hjerteinfarkt enn andre. Men det kan forebygges.

Send sidens lenke til en venn

Hva er angina pektoris og hjerteinfarkt?

Angina pektoris betyr egentlig trangt bryst – det sier noe om hvordan smertene oppleves. Smertene skyldes at hjertemuskelen får for lite blod (og dermed blant annet oksygen), vanligvis på grunn av forsnevringer og/eller blodpropper i kransartieriene. Hjerteinfarkt oppstår når en av blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod, går helt tett eller blir så trang at hjertemuskelen dør i det området som blodåren forsyner med blod.

Søk lege ved mistanke om angina pektoris. Ved hjerteinfarkt skal pasienten raskest mulig til behandling. Ring 113.

Symptomer

Et vanlig symptom er smerter midt i eller til venstre i brystkassen. Ofte stråler smerten til venstre arm, begge armene, rygg eller kjeve. Angina pektoris starter ofte med smerter ved kraftige anstrengelser, både fysiske og psykiske. Etter hvert blir det vondt også ved mindre anstrengelser, til slutt også i hvile. Smertene ved hjerteinfarkt er omtrent de samme som ved angina pektoris, men de går ikke over ved hvile og er ofte sterkere.

Det er viktig å være klar over at de individuelle forskjellene er store. Blant annet har kvinner ofte mindre typiske symptomer enn menn. Noen ganger kan symptomene være så svake eller vanskelige å tolke, at det først i ettertid blir klart at du har hatt et hjerteinfarkt. Dette gjelder spesielt hos personer med diabetes, som ofte får mer snikende, diffuse og vanskelig lokaliserbare smerter - som dessuten kan trigges i mer atypiske situasjoner. Da kan også tung pust og kvalme være mer framtredende enn selve smerten.

Det er uvisst hvorfor symptomene ved forsnevringer i kransarteriene kan være svakere og mindre typiske hos dem som har diabetes. Det er mulig det skyldes skade på nervene som går til hjertet.

Hvis en trapp eller en bakke plutselig blir tyngre å gå opp, eller det føles som du ikke får nok luft, kan dette være et uttrykk for angina pektoris hos en med diabetes, og du bør snakke med legen og eventuelt få det undersøkt. Kvinner uten diabetes kan også få slike symptomer når de får angina pektoris. Kommer lignende symptomer i hvile, eller de ikke går over når du hviler, kan det altså være hjerteinfarkt. Da må du kontakte lege, eventuelt ringe 113, og fortelle at du har diabetes og uklare brystsmerter som kan være infarkt.

Klikk her for å se en kortfilm om akutt hjertesykdom fra Norsk Luftambulanse


Behandling

Den klart vanligste behandlingen ved angina pektoris er utblokking av kransarteriene eller en bypass operasjon, som er et kirurgisk inngrep der det legges en ny blodåre forbi de trange partiene i kransarteriene. I noen tilfeller velges medikamentell behandling. Valget avgjøres av hvor alorlig sykdommen er, bedømt ut fra symptomer, om operasjon eller utblokking er mulig, og risikoen for komplikasjoner. Pasientens valg er også viktig.

Ved akutt hjerteinfarkt er det viktigste å behandle blodproppen, slik at blodstrømmen kommer i gang igjen i kransarterien. Dette kan gjøres ved injeksjon av medikament som løser opp blodpropper, utblokking av den tette blodåren med ballongkateter eller en sjelden gang med en bypassoperasjon.

Jo lengre tid som går, desto større blir skaden på hjertemuskelen. Hjerteinfarktpasienter skal derfor innlegges raskt, vanligvis ved nærmeste sykehus. Ved akutt hjerteinfarkt har hjertet ofte også ustabil rytme. Pasienter med mistenkt hjerteinfarkt skal derfor helst transporteres til sykehus i sykebil med følge av trenet helsepersonell.


Kan angina pektoris og hjerteinfarkt forebygges?

Alle med diabetes har økt risiko for angina pektoris og hjerteinfarkt. Dette har sammenheng med at så godt som alle har høyere blodsukker enn de som ikke har diabetes, noe som direkte øker risikoen. De som har diabetes type 2 har i tillegg oftere høyt blodtrykk, uheldige fettverdier i blodet og overvekt.

God blodsukkerregulering er viktig for å unngå angina pektoris og hjerteinfarkt, men også sunn kost og daglig fysisk aktivitet er sentrale faktorer. Lavt saltinntak bidrar til å holde blodtrykket nede, og medikamenter er ofte nødvendig, både mot høyt blodsukker, høyt blodtrykk og uheldige kolesterolverdier. Mange bør dessuten ha behandling med blodfortynnende medisin for å hindre blodpropp. Det er godt dokumentert at medikamentene har svært gunstig effekt hos dem som trenger dem, og lite bivirkninger. Røyking har alltid en uheldig virkning, men å røyke er enda farligere for personer med diabetes enn for andre. Be om hjelp hvis du ikke klarer å slutte!