12.oktober la den avtroppende, borgerlige regjeringen til Erna Solberg fram sitt statsbudsjett for 2022. Den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet rekker å gjøre noen endringer før det vedtas i Stortinget. Hvilke endringer som blir prioritert, gjenstår å se.
For deg med diabetes, er det både positive og negative momenter med budsjettet for 2022:
Vi får en ny Nasjonal diabetesplan
Et av Diabetesforbundets viktigste krav til nytt statsbudsjett, var videreføring av Nasjonal Diabetesplan. Den nåværende planen går ut ved årsskiftet.
– Heldigvis ser regjeringen behovet for å videreføre og videreutvikle det gode arbeidet som har kommet på plass gjennom Nasjonal diabetesplan. Dette er ekstremt viktig for at vi får systematisert arbeidet med å forbedre behandlingen og oppfølgingen av diabetes i Norge, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger.
Diabetesforbundet ser frem til å samarbeide med Helsedirektoratet og fagmiljøene, og sørge for at brukernes stemme er tydelig når en ny plan skal utformes.
– For Diabetesforbundet blir det særlig viktig å utjevne forskjellene. En ny plan må ha en klar strategi for hvordan alle med diabetes får god opplæring, oppfølging og behandling uavhengig av hvor de bor.
Her kan du lese mer om hvorfor det er viktig med en ny Nasjonal diabetesplan
Diabetesforbundet får fortsatt midler til viktig arbeid
Diabetesforbundet får videreført midler, totalt 9,7 millioner kroner. Pengene går til å drifte Diabeteslinjen, utdanne ledere til motivasjonsgrupper og drive informasjonsarbeid rettet mot personer med innvandrerbakgrunn. For 2022 øker beløpet fra 9,5 millioner i 2021 til 9,7 millioner.
– Dette er midler som vi har fått over statsbudsjettet i flere år og som er avgjørende for at vi fortsette med tjenester som vi vet er viktige for personer med diabetes. Vi er fornøyde med at det videreføres, men skulle jo selvfølgelig ønske oss mye mer, sier Skjellanger.
Du må betale 461 kroner mer før du får frikort
Regjeringen foreslår å øke i egenandelstaket for frikort til 2921 kroner. Det innebærer at du må betale 461 kroner mer enn du gjør i dag før du får frikort.
– Veldig mange med diabetes har så store helseutgifter at de når frikortgrensen. Å øke egenandelstaket såpass mye, er å sende en ekstraregning til de som lever med kronisk sykdom, sier Skjellanger.
Regjeringen kom med et likende forslag i fjor som Diabetesforbundet jobbet hardt for å få stanset. Det endte med at regjeringen snudde og senket egenandelstaket – til en sum Arbeiderpartiet foreslo.
– Vi klarte det den gangen, og kommer til å protestere denne gangen også. Vi forventer også at en ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fjerner dette forslaget i revidert statsbudsjett, sier Skjellanger.
Flere endringer på medisinområdet
Diabetesforbundet er kritisk til et forslag om å legge medisiner ut på anbud, noe som kan påvirke mange med diabetes, spesielt dem med type 2. I statsbudsjettet for 2022 foreslås det å bevilge 11 millioner kroner til å gjennomføre et pilotprosjekt for anbud på kolesterolsenkende legemidler.
Regjeringen vil også bevilge 1,8 millioner kroner til kontrolltiltak mot legenes reservasjonsrett. Dette med mål om at færre leger skal benytte seg av retten til å reservere pasienten mot medisinbytte i apotek.
Diabetesforbundet har engasjert seg sterkt mot Legemiddelverkets forslag om å sette biotilsvarende insulin på byttelisten. Dette er ennå ikke vedtatt, men regjeringen nevner likevel biotilsvarende bytte som en anslått innsparing på 35 millioner kroner.
Alle disse tre tiltakene stammer fra en rapport regjeringen har bestilt med mål om å få ned kostnader til legemidler.
– Samlet sett er dette tiltak vi frykter vil innskrenke legenes mulighet til å gi pasienten god, individuell behandling. Vi ser at både reservasjonsretten, insulinbytte og anbud på medisiner er saker vi vil fortsette å arbeide målrettet med, sier Skjellanger.
Ingen tiltak for å bedre folkehelsa
Norge har ikke hatt framgang i arbeidet med å nå WHOs globale mål om å stoppe økningen i diabetes og fedme. Dette anerkjenner regjeringen i statsbudsjettet. Likevel pauser de arbeidet med en ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med begrunnelse i pandemien. Statsbudsjettet inneholder heller ingen tiltak som for å bedre befolkningens kosthold eller øke aktivitetsnivået.
– Kort oppsummert kan vi trygt si at denne regjeringen har vært en skuffelse når det kommer til folkehelsepolitikk, sier generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.