Vendepunktet:

Unge voksne inspirerte hverandre

I september ble det gjennomført to samlinger for unge voksne med diabetes type 1 på Hurdalsjøen Hotell.

Av Anette Skomsøy

Til sammen deltok 15 unge voksne med diabetes og 10 støttespillere på samlingen 21. - 23. september. Her er de samlet rett før avreise fra Hurdalsjøen Hotell.

Foto: Anette Skomsøy

Send sidens lenke til en venn

– Den jobben som dere gjør hver dag for å følge opp diabetesen, den står det stor respekt av, sa psykolog Jon Haug da han åpnet samlingen for unge voksne i alderen 16 til 18 år. 

I følge Haug er dette den aller mest utfordrende alderen å ha diabetes, noe disse to sitatene fra samlingen understreker:
«Diabetes er et så stort problem at jeg får følelsen av at det er jeg som er problemet. HbA1c betyr ikke så mye for meg, men mer for mamma og pappa. Jeg meldte meg på samlingen for å lære og akseptere at jeg har en sykdom».

Støttespillere med 

På samlingen 14.–16. september deltok to unge med diabetes, og to valgte å benytte seg av tilbudet om å ta med en jevnaldrende støttespiller. Jørgen på 17 år kom sammen med kompisen Teodor. Sistnevnte ble med på samlingen for å lære mer om diabetes.

– Samlingen har vært veldig hyggelig og lærerik. Vi er glad for at vi meldte oss på, sier de to guttene fra Nittedal, som også forteller at det er opprettet en snapchat-gruppe slik at deltakerne kan fortsette å holde kontakten.

Eldre ungdommer

Helgen etter var det duket for ny samling. Til sammen deltok 15 unge voksne i alderen 19–22 år, samt 10 jevnaldrende støttespillere. Noen kom med kjæresten, mens andre hadde med en venninne.

– Jeg har sett hvor mye sykdommen påvirker livet til venninnen min, og ville være med for å lære, forteller Iben, som deltok sammen med Alexandra.

Sistnevnte forteller om en tøff ungdomstid med diabetes, men at det går bedre nå. I fjor tok hun kontroll over sykdommen. Dans er en viktig del av livet hennes, og da klarer hun å koble av fra alt annet for en liten stund, også diabetesen.

Snakke fortrolig

– Det å ha en kjæreste, venn eller venninne som viser interesse for diabetesen kan ha stor betydning. Diabetes er en sykdom som krever mye av den enkelte. Da er det ekstra viktig å ha noen man kan snakke fortrolig med, og som viser nysgjerrighet og vilje til å lære om sykdommen, sier Jon Haug, som ledet store deler av de to samlingene. 

Samlingene ble avrundet med at psykologen gikk nærmere inn på hva som skal til for å skape seg et godt liv.

— Man kan bli nedtrykt av helseproblemer, men dere må finne en mening for dere selv. Ikke HbA1c, men noe annet i livet, var Jon Haugs oppfordring.