Glukosebelastning
En glukosebelastning – også kalt sukkerbelastning eller glukosetoleransetest – utføres på et legekontor eller laboratoriet på sykehus. Her møter du fastende – det vil si at du ikke skal ha spist, drukket eller røykt siden kvelden i forveien (senest kl. 24). Det tas en fastende blodprøve, og deretter drikker du 75 gram glukose løst i vann, før du holder deg i ro i to timer. Etter disse to timene tas så en ny blodprøve.
Tallenes tale
Glukosetoleransen er kroppens evne til å omsette glukose. Normal glukosetoleranse (NGT), nedsatt glukosetoleranse (IGT) og type 2-diabetes er definert ut fra hvilke blodsukkerverdier blodprøvene viser:
- Normal glukosetoleranse, NGT: Det fastende blodsukkeret (plasmaglukose) er under 7,0 mmol/l og under 7,8 mmol/l etter to timer, ved glukosebelastning.
- Nedsatt glukosetoleranse, IGT): Det fastende blodsukkeret er under 7,0 mmol/l , og verdien etter to timer er mellom 7,8 og 11,1 mmol/l, ved glukosebelastning.
- Diabetes: Det fastende blodsukkeret er over 7,0 mmol/l, og/eller verdien etter to timer er over 11,1 mmol/l, ved glukosebelastning.
Hva innebærer det å ha nedsatt glukosetoleranse?
- Du har økt risiko for utvikling av type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom (kardiovaskulære sykdommer).
- Risikoen for overgang til type 2-diabetes øker med både alder og vekt. Å angi sikre tall for hvor mange med IGT som får diabetes er vanskelig.
- Ved å endre livsstilen din, kan du normalisere en nedsatt glukosetoleranse. Flere studier har vist dette.
Hva bør du gjøre hvis du lurer på om du har IGT?
Du kan oppsøke fastlegen din og be om å få gjort en glukosebelastning. Personer som i utgangspunktet har lav risiko for utvikling av diabetes, trenger ikke gjøre dette.
Følgende personer har høy risiko for å få diabetes:
- Med diabetes i nærmeste familie.
- Som er overvektige.
- Som tilhører etniske grupper med opprinnelse i Asia/Afrika
- Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes eller har kjent polycystisk ovarialsyndrom (PCOS).
- Som tidligere har fått påvist for høyt blodsukker.
- Med høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller lipidforstyrrelser (forhøyet kolesterol).
- Som er fysisk inaktive og/eller røyker.
- Med søvnapnésyndrom.
- Med høy risiko som er beregnet i risikokalkulatorer, for eksempel via www.diabetesrisiko.no
- Lurer du på om du har risiko for å få type 2-diabetes, kan du også få opplysninger på Diabetesforbundets nettside www.diabetes.no eller på www.diabetesrisiko.no
Hva gjør legen?
Fastleger anbefales å lete aktivt etter diabetes hos personer med høy risiko for utvikling av diabetes. Glukosebelastning bør gjøres hos personer med fastende eller tilfeldig oppdaget blodsukker (plasmaglukose) over 5,5 mmol/l, når de forøvrig har høy risiko for diabetes. Undersøkelsen bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis hvert annet eller tredje år.
Også hos pasienter med nyoppdaget hjerte- og karsykdom anbefales det å gjøre en glukosebelastning.
Hva kan du gjøre hvis du har fått påvist IGT?
Utvikling til type 2-diabetes kan forebygges. Dette er vist i flere internasjonale studier i både Europa, Asia og USA.
I forebyggingsstudiene har oppfølgingen vært tett, men anbefalingene er ganske enkle.
Dersom du får til fire eller alle fem av følgende fem tiltak, utvikles ikke diabetes:
- Vektreduksjon mer enn 5% av utgangsvekt.
- Reduksjon av inntak av fett i kosten, slik at under 30% av daglig energiinntak kommer fra fett.
- Reduksjon av mettet fett, slik at under 10% av daglig energiinntak er mettet fett.
- Økt forbruk av fiber, slik at du får i deg minst 15 gram fiber pr 1000 kcal.
- Fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig.
