Annonser

Your browser does not support JavaScript...

Lifescan
Sanofi studie

Your browser does not support JavaScript...

Your browser does not support JavaScript...

Medtronic
Diabetesrisiko.no
SkriftstørrelseAAA

Nedsatt glukosetoleranse

Har du nedsatt glukosetoleranse (IGT – Impaired Glucose Tolerance), er du i faresonen for å utvikle diabetes type 2. Nedsatt glukosetoleranse defineres ut fra resultatene etter en glukosebelastning.


Glukosebelastning

En glukosebelastning – også kalt sukkerbelastning eller glukosetoleransetest – utføres på et legekontor eller laboratoriet på sykehus. Her møter du fastende – det vil si at du ikke skal ha spist, drukket eller røykt siden kvelden i forveien (senest kl. 24). Det tas en fastende blodprøve, og deretter drikker du 75 gram glukose løst i vann, før du holder deg i ro i to timer. Etter disse to timene tas så en ny blodprøve.


Tallenes tale
Glukosetoleransen er kroppens evne til å omsette glukose. Normal glukosetoleranse (NGT), nedsatt glukosetoleranse (IGT) og diabetes type 2 er definert ut fra hvilke blodsukkerverdier blodprøvene viser:

  • Normal glukosetoleranse, NGT: Det fastende blodsukkeret (plasmaglukose) er under 7,0 mmol/l og under 7,8 mmol/l etter to timer, ved glukosebelastning.
  • Nedsatt glukosetoleranse, IGT): Det fastende blodsukkeret er under 7,0 mmol/l, og verdien etter to timer er mellom 7,8 og 11,1 mmol/l, ved glukosebelastning.
  • Diabetes: Det fastende blodsukkeret er over 7,0 mmol/l, og/eller verdien etter to timer er 11,1 mmol/l eller høyere, ved glukosebelastning.

Hva innebærer det å ha nedsatt glukosetoleranse?

  • Du har økt risiko for utvikling av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (kardiovaskulære sykdommer).
  • Risikoen for overgang til diabetes type 2 øker med både alder og vekt. Å angi sikre tall er vanskelig, men ca. 1 av 3 med nedsatt glukosetoleranse vil utvikle diabetes type 2 i løpet av 10 år.
  • Ved å endre livsstilen din, kan du normalisere en nedsatt glukosetoleranse. Flere studier har vist dette.

Følgende gir høyere risiko for å få diabetes type 2:

  • Diabetes i nærmeste familie.
  • Overvekt
  • Etnisk opprinnelse fra det indiske subkontinent (India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika.
  • Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes eller har kjent polycystisk ovarialsyndrom (PCOS)
  • Tidligere påvist for høyt blodsukker.
  • Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller lipidforstyrrelser (forhøyet kolesterol).
  • Fysisk inaktivitet og/eller røyking.
  • Søvnapnésyndrom
  • Høy risiko beregnet i risikokalkulator, for eksempel via www.diabetesrisiko.no

Hva bør du gjøre hvis du lurer på om du har nedsatt glukosetoleranse?
Be fastlegen din om å få ta en glukosebelastning. Personer som i utgangspunktet har lav risiko for utvikling av diabetes type 2, trenger ikke gjøre dette.

Hva gjør legen?
Fastleger anbefales å lete aktivt etter diabetes hos personer med høy risiko for utvikling av diabetes. Glukosebelastning bør gjøres hos personer med fastende (plasmaglukose) mellom 5,5 og 7 mmol/l, når de for øvrig har høy risiko for diabetes. Undersøkelsen bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis hvert annet eller tredje år.

Også hos personer med nyoppdaget hjerte- og karsykdom anbefales det å gjøre en glukosebelastning.

Hva kan du gjøre hvis du har fått påvist nedsatt glukosetoleranse?
Utvikling til diabetes type 2 kan forebygges. Dette er vist i flere internasjonale studier i både Europa, Asia og USA.

I forebyggingsstudiene har oppfølgingen vært tett, men anbefalingene er ganske enkle.
Dersom du får til fire eller alle fem av følgende fem tiltak, utvikles ikke diabetes type 2:

  • Vektreduksjon mer enn 5 % av utgangsvekt.
  • Reduksjon av inntak av fett i kosten, slik at under 30 % av daglig energiinntak kommer fra fett.
  • Reduksjon av mettet fett, slik at under 10 % av daglig energiinntak er mettet fett.
  • Økt forbruk av fiber, slik at du får i deg minst 15 gram fiber pr. 1000 kcal.
  • Fysisk aktivitet minst 30 minutter daglig.

Se også Glukosebelasting og Insulinresistens.

Sist endret: 28.07.14, Publisert 17.05.10