Den største utfordringen med å behandle diabetes er at kroppen trenger insulin hele døgnet, og i akkurat riktig dose for at blodsukkeret ikke skal bli enten for lavt eller for høyt. 

Derfor er det blitt utviklet tekniske hjelpemidler som forenkler insulinbehandlingen og gjør det lettere å overvåke blodsukkeret. Dette gjør ikke bare hverdagen enklere, men forskning viser at det gir også bedre blodsukkerkontroll.

I dag kan alle med diabetes type 1 be om å få prøve insulinpumpe og sensorbasert glukosemålere. Har du diabetes type 2 og vanskelig blodsukkerkontroll, kan du også be om å bli vurdert for slike hjelpemidler.

Utstyret får du gjennom sykehuset ditt. Hvilke typer pumper og sensorer som er tilgjengelig i Norge er organisert på samme måte som medisiner, via Sykehusinnkjøp. I 2019 ble det inngått nye avtaler med en rekke leverandører om ulike løsninger, slik at sykehusene nå har en prioritert liste over ulike insulinpumper å forholde seg til.

Hvilken løsning som er best for deg, er noe du og legen eller diabetessykepleieren din må finne ut av sammen.

 

Hva er en insulinpumpe?

En insulinpumpe er et batteridrevet hjelpemiddel som stilles inn for å avgi insulin i små doser hver time gjennom hele døgnet, ut fra behovet ditt. Hver gang du spiser, eller har et høyt blodsukker, må du i tillegg sette en dose insulin ved å trykke på pumpen (noen av pumpene har også fjernkontroll).

Alle pumpene må fylles med hurtigvirkende insulin, og med ett unntak har de en slange koblet til kroppen. Da kan du ta av pumpen når du dusjer eller trener. Det finnes litt ulike måter å feste pumpen på, men felles har de at du må bytte stedet hvor insulinet går inn hver tredje dag.

Mange erfarer at pumpen gjør blodsukkeret mer stabilt, siden pumpen kan programmeres til å gi lavere og mer presise doser enn en insulinpenn kan gjøre.

Alle pumpene har dessuten noe vi kaller boluskalkulator. Her kan du legge inn hvor mye karbohydrater du spiser, og hva blodsukkeret ditt ligger på. Kalkulatoren vil da beregne hvor mye insulin den anbefaler at du setter. Den tar også hensyn til hvor mye aktivt insulin du har satt, og trekker fra på anbefalt dose.

 

Fordeler og ulemper med pumpe

Å bruke insulinpumpe har noen klare fordeler:

  • Den gir muligheter for å følge opp insulinbehovet ditt mer nøyaktig, gjennom hele døgnet.
  • Du blir mindre avhengig av å måtte tenke regelmessige måltider, noe som gir økt fleksibilitet i hverdagen.
  • Du slipper å stikke deg like ofte som når du bruker penn.

Men også en ulempe det er veldig viktig å være oppmerksom på:

  • Siden pumpen bare leverer hurtigvirkende insulin, har ikke kroppen noe insulinlager. Stopper tilførselen stopper opp, for eksempel ved at nålen glir ut, går du raskt tom for insulin. Da kan du utvikle syreforgiftning i løpet av få timer.

 

Hvem kan få pumpe?

Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler at pasienter med diabetes type 1, og andre som bruker insulin daglig, kan be om å forsøke pumpe hvis de ønsker det. Det kreves at du lærer deg å beregne karbohydrater og bruke boluskalkulatoren.

Tror du at insulinpumpe kan være noe for deg, må du snakke med den diabetessykepleieren eller legen du går til kontroll hos på sykehuset. Går du bare til fastlege, må du bli henvist til sykehuset.

Noen insulinpumper kan kommunisere med en separat sensor som måler blodsukkerverdiene (kontinuerlig vevsglukosemåler, eller CGM), og denne kombinasjonen er også noe som kan vurderes sammen med lege eller sykepleier.

 

Hva er kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) eller sensor?

En kontinuerlig vevsglukosemåler eller gjerne bare CGM (continuous glucose monitoring) er et alternativ til å måle blodsukkeret med blodsukkerapparat (der du stikker deg i fingeren).

Den består av en liten sensor du bærer på huden som måler glukoseverdien i vevet hvert femte minutt, og sender verdien over til en mottaker. Verdiene kan leses av med en avleser på insulinpumpen eller mobiltelefonen.

Verdiene er ikke alltid like nøyaktig som når du måler med blod, men det er mye enklere å måle seg, og du får mye informasjon: en trendpil viser om verdiene er på vei opp eller ned, og du kan også se hvordan en graf over hvordan verdiene svinger gjennom døgnet.

I tillegg er sensoren utstyrt med alarm for høye og lave blodsukkerverdier, der du kan stille inn grensene selv.

Sensoren settes under huden ved hjelp av en nål. Nåla tas ut, og det som står igjen er en liten føler (omtrent som et tykt hårstrå) som registrerer hva glukoseverdien i vevet ditt er. Noen sensorer er godkjent for bruk på armen, andre for magen. Noen av dem er dessuten avhengig av såkalt kalibrering – at du måler blodsukkeret for å ha en referanseverdi å måle opp mot.

 

Hvorfor og hvilken sensor?

En sensor kan enten brukes alene eller sammen med en insulinpumpe.

En frittstående sensor passer for deg som bruker insulinpenn og er fornøyd med det, men som ønsker litt mer oversikt over hvordan blodsukkeret svinger gjennom døgnet.

Noen sensorer kan også kommunisere med en insulinpumpe. Da kan de hjelpe til med å stoppe og eventuelt øke insulintilførselen, ut fra hva sensorverdiene viser.

Skal du begynne med sensor, er det viktig å tenke gjennom hvorfor du vil ha den – hva den skal hjelpe deg med. I starten kan det være lurt å ikke ha på alarmer for høyt og lavt blodsukker, men bare bli kjent med sensoren og lære litt mer hva verdiene viser.

Ønsker du stille inn grenser for å få alarm, er det igjen lurt å vurdere hva du har behov for, for å unngå en «masealarm». Uansett er dette noe du bør diskutere med legen eller diabetessykepleieren din.

 

Hvem kan få sensor?

I retningslinjene fra Helsedirektoratet står det at alle med diabetes type 1 bør vurderes for bruk av kontinuerlig vevsglukosemåler (sensor) både ved bruk av penn eller pumpe, spesielt dersom du er i en av følgende grupper:

  • Har sterkt svingende blodsukker og alvorlige følinger, særlig om natta
  • Har nedsatt evne til å kjenne følinger
  • Er i visse utsatte yrkesgrupper der faren for lavt blodsukker og følinger kan få store konsekvenser.
  • Er gravid med diabetes type 1, særlig i første trimester
  • Bor alene
  • Opplever blodsukkersvingninger og følinger i forbindelse med fysisk aktivitet

Uansett er det behandleren på sykehuset som må avgjøre sammen med deg om du skal ha sensor – og hvilken sensor dere kan søke om.

 

Hvilket utstyr kan du få på norske sykehus?

Den teknologiske utviklingen går fort, og allerede er det utviklet løsninger som ikke har kommet på det norske markedet – til tross for at nye avtaler og retningslinjer var klare så sent som i 2019. Anbudet – og den endelige avtalen – er delt inn i fem såkalte deltilbud, som i praksis er fem ulike løsninger:

 

Insulinpumpesystem med CGM, der systemet kan regulere insulintilførselen

  • En kombinasjon av insulinpumpe og CGM, der pumpen til en viss grad styrer tilførselen av insulin selv, ut fra sensorverdiene.
  • Egner seg for deg som har svært varierende behov for insulin gjennom døgnet, og det derfor krever mye arbeid å holde glukoseverdiene godt regulert.
  • MiniMed 670G.

 

Insulinpumpesystem med CGM

  • En kombinasjon av insulinpumpe og CGM, der pumpen kan skru av insulintilførselen ved truende lavt blodsukker – og skru på igjen når situasjonen har stabilisert seg.
  • Egner seg for deg som har behov for både insulintilførsel med insulinpumpe og kontinuerlig overvåkning av glukoseverdiene.
  • MiniMed 640 G.

 

Insulinpumpesystem uten CGM

  • En insulinpumpe uten mulighet for tilkoblet sensor. Den er kombinert med en fjernkontroll.
  • Egner seg for deg som har behov for tilførsel av insulin med pumpe. Fjernkontrollen gjør det mulig å tilføre insulin uten å ta frem pumpen – praktisk f.eks. ved bruk av arbeidsklær eller bobledress. Fjernkontrollen gjør også at insulintilførselen kan styres av andre enn deg selv, som f.eks. pleiepersonale, barnehageansatte eller foreldre.
  • Accu-Check Insight.

 

Patchpumpe-system for insulin

  • En insulinpumpe uten slange, en såkalt patchpumpe, som settes direkte på huden og fylles med insulin av brukeren. Alt styres av en fjernkontroll med innebygd boluskalkulator og blodsukkermåler.
  • Egner seg for deg som har behov for en pumpe uten slange ­– f.eks. ved spesielle typer idrett (kontaktidrett, svømming) eller arbeid.

 

Frittstående CGM

Dette deltilbudet består av fire frittstående CGM-systemer (som altså brukes uavhengig av insulinpumpe). Det er tatt med flere systemer fordi de har ganske ulike egenskaper, og de er gitt en prioritert rekkefølge.

 

Prioritet 1: Freestyle Libre 2

  • En videreutvikling av FreeStyle Libre, som er en flash glukosemåler (FGM) – uten alarmfunksjon. Libre 2 har alarmmulighet, men du må fortsatt skanne sensoren for å lese av blodsukkeret, via Bluetooth. Sensoren kan også kobles til app på mobil, blant annet for avlesing.
  • Egner seg for deg som ikke har behov for en insulinpumpe, men har ustabilt og uforutsigbart blodsukker som krever kontinuerlig overvåkning. Den relativt enkle sensoren er liten og må ikke kalibreres. Den må byttes hver 14. dag.

 

Prioritet 2: Dexcom 6

  • En frittstående sensor som ikke må kalibreres, og som varer over ti dager. Nøyaktigheten på målingene er så god at systemet er blitt godkjent til bruk i behandlingsbeslutninger, som det eneste. Har en egen app (CLARITY), der du blant annet kan lage standardiserte rapporter som du kan sende til helsepersonell.
  • Det mest avanserte CGM-systemet. Passer for brukere som er avhengige av tilsyn fra andre, som for eksempel barn eller pleietrengende. Har mange muligheter for tilpasning av varslinger, som forutsetter at du har kunnskap og kompetanse til å se dine egne behov og forholde deg til det ved daglig bruk.

 

Prioritet 3: Guardian Connect

  • Har mange av de samme funksjonene som Dexcom G6, men er ikke fullt så avansert og nøyaktig.

 

Prioritet 4: Eversense XL

  • Egner seg for deg som må ha en sensor, men ikke kan bruke de andre for eksempel på grunn av plasterallergi – så sant du er over 18 år. Plasteret byttes daglig, og da trenger ikke limet å være like sterkt. Egner seg spesielt for deg som har et yrke eller aktiviteter som kontaktsport, med risiko for at senderen kan bli revet av.
  • Sensoren settes med et lite kirurgisk inngrep under huden og må erstattes etter seks måneder. For å sende CGM-verdiene videre, brukes en avtagbar sender som plasseres over sensoren. Denne lader også selve sensoren under huden. Senderen vibrerer på armen, og fra måten den vibrerer på, kan du vite om du er høy eller lav.

 

 

Psykologiske fordeler og ulemper

Det er langt fra gitt at insulinpumpe og/eller sensor fungerer for alle, og noe av årsaken kan ligge i hvordan hver enkelt takler det: Ja til mer trygghet og flere pauser, men nei til stadig tallfesting og for mye informasjon. For eksempel.

Psykolog Eirin Winje, som selv lever med diabetes type 1, har tatt for seg fordeler og ulemper:

 

Fordeler:

  • Du får flere mentale pauser fra den kontinuerlige diabetesjobben.
  • Alarmer gjør at du kan tenke mindre på diabetesen og blodsukkeret – så lenge det ikke piper. Det ligger også en trygghet i å vite at det går en alarm når blodsukkeret er på et nivå som gjør at du må forholde deg til det – også mens du sover.
  • For barn blir diabetesen mindre invaderende når blodsukkeret og insulin kan administreres uten at det blir forstyrret.
  • Grafer som viser blodsukkeret over tid, kan gjøre at du lærer mer om din egen kropp og være gode utgangspunkt for samtaler med helsepersonell.
  • Det kan være greit å bytte behandlingsregime av og til.

 

Ulemper:

  • Det kan være lett å bli selvkritisk hvis de nye hjelpemidlene ikke gjør blodsukkerkontrollen så bra som du forventet, eller livskvaliteten faktisk går ned til tross for bedre verdier: «Det er min skyld» osv.
  • CGM og pumpe gir mye nyttig informasjon, men kan det bli for mye? Det kan oppleves overveldende og lammende, eller du kan komme til å sjekke for ofte.
  • Den stadige tallfestingen av blodsukker og insulinmengde kan gjøre deg stresset. Og det er ikke sikkert at du vil dele «alt» med pårørende eller helsepersonell.
  • Det å bære det tekniske utstyret på kroppen, gjør sykdommen mer synlig.
  • Bytte av utstyr kan være smertefullt og krevende.
  • Hyppige alarmer kan forstyrre, også i søvnen. Noen velger til slutt å overse dem.

 

 

«Closed loop» eller kunstig bukspyttkjertel

Closed Loop er et begrep som brukes mye når det handler om insulinpumper og sensorer som «snakker sammen». Kunstig bukspyttkjertel er et annet.

Begrepet «closed loop» betyr at «sirkelen er sluttet», ved at pumpen (som tilfører insulin) og sensoren (som måler blodsukker) kommuniserer med hverandre og regulerer insulinet slik kroppen ville gjort.

Fortsatt er ikke en fullverdig closed loop kommet på markedet, men det forskes og utvikles hardt på området i flere land og industrimiljøer.

Samtidig lager stadig flere utålmodige privatpersoner sin egen variant av «kunstig bukspyttkjertel», de fleste innenfor nettverket Nightscout og under hashtaggen #wearenotwaiting – med full utveksling av informasjon og «oppskrifter». Dette er avansert teknologisk utprøving ­– i mange diabeteseksperters øyne også risikofylt. Og nettopp sikkerhetsstudier er noe av det som gjør at industrien ennå ikke har lansert et fullverdig system.

 

Personvern

Et annet aspekt ved utviklingen av ny teknologi er personvernet. Når data om blodsukker, insulinmengde og eventuelt også andre aspekter ved diabetesen skal registreres, lagres og kanskje også deles, må du som bruker være sikker på at informasjonen ikke kommer på avveie eller kan utnyttes av andre.

Noen pumper og CGM (som Dexcom G6) kommer med apper som flere kan følge med på, for eksempel foreldre. Dette kan gi trygghet ved at andre kan bli varslet hvis du trenger hjelp, men betyr også at andre kan følge med på dine blodsukkerverdier – og hva du gjør som kan påvirke dem. Da er det viktig at du er komfortabel med dette, og kan kontrollere hvem som har tilgang til informasjonen og hva de gjør med det, så det ikke føles som «overvåking».