«Blodsukkersvingninger påvirker søvnen, matlysten, formen og derav humøret mitt. De gangene blodsukkeret svinger som verst, spesielt hvis det skjer på natta, er jeg like sliten som om jeg skulle ha døgna».

Mina Hovden, markedskonsulent i Diabetesforbundet

Vi med diabetes vet godt hvordan blodsukkersvingninger påvirker oss, hvor utslitte vi kan bli etter en føling, hvor tiltaksløse vi kan bli av høyt blodsukker, og hvor utmattet vi kan bli av de evige svingningene. 

Hvordan takle det? Her er noen tips:

Bli kjent med symptomene

I tillegg til god blodsukkerkontroll, er det smart med god symptomkontroll. Hos de fleste av oss sier kroppen ifra om at noe skjer når blodsukkeret er for høyt og for lavt. Kroppen forsøker å fortelle deg at du må gjøre noe med det.

Derfor er det lurt å bli godt kjent med signalene kroppen din gir, slik at du også raskere kan sette inn tiltak når det trengs. Husk at det først og fremst er ved lavt blodsukker det er viktig med raske tiltak.

Kanskje merker du ikke alltid symptomene selv, men familie og venner gjør det. Derfor bør også de bli kjente med symptomene dine.

«Når blodsukkeret faller raskt og jeg ikke selv merker følingen, spør datteren min meg om å svare på enkle regnestykker. Hvis jeg ikke klarer det eller ikke svarer, så henter hun juice til meg og ber meg bestemt om å drikke. Jeg kan nemlig bli litt «vanskelig» når jeg blir så lav.»

Nina Rye, veileder for Diabeteslinjen

Typiske symptomer på lavt blodsukker (hypoglykemi)

  • Du kan bli sulten, få veldig lyst på noe godt
  • Du begynner å svette
  • Du kan få skjelvinger
  • Du kan få økt puls
  • Du føler deg trøtt
  • Du får lett hodepine
  • Du kan føle deg rar innvendig, både bli munter, sinna og få angst
  • Du kan oppleve synsforstyrrelser
  • Symptomer på høyt blodsukker (hyperglykemi)
  • Du blir veldig tørst
  • Du tisser ofte
  • Du blir tørr i munnen og føler deg dehydrert
  • Du føler deg sliten og uopplagt
  • Du kan få tåkesyn
  • Du kan også få muskelsmerter og kjenne at eventuelle kroniske smerter føles enda verre

Forbered deg på lavt blodsukker i hverdagen

Lavt blodsukker kommer gjerne brått på, og som oftest til helt upassende tider. Enten du er på handletur, på forelesning, i klatreveggen, holder foredrag eller har sex, så er en føling det siste du vil ha med på moroa. Det viktigste da er å ha noe i lomma som gir rask blodsukkerstigning, altså raske karbohydrater.

Eksempler på smart og rask følingsmat

  • sukkerbiter
  • druesukker
  • honning
  • juice eller sukkerholdig brus
  • raske kiosk-karbohydrater, for eksempel Kick, Mellers eller Fox
  • Glucobooster/Glucogel (tube fås kjøpt på apotek)

Følings-hangover

Kjappe karbohydrater vil stoppe blodsukkerfallet, men ofte vil det lave blodsukkeret prege resten av dagen din. Det er rett og slett en skikkelig energityv. Vær fortrolig med at en «følings-hangover» er helt normalt, men det er også viktig at omgivelsene dine er klar over dette. Ettervirkningene av lavt blodsukker kan være usynlige for de rundt deg, men svært tydelige for din egen del. Du skal aldri skamme deg over å fortelle omgivelsene at du går litt for halv maskin etter en føling.

«Dagen etter en følingsnatt går ting i sakte tempo, og jeg er ikke helt tilstede slik jeg pleier å være. Jeg må ofte prioritere dagen litt annerledes og sette oppgaver på vent for å spare på kreftene.

Mina Hovden, markedskonsulent i Diabetesforbundet

«Dersom jeg er frustrert over svingende blodsukker en dag, er alle rundt meg flinke til å si at de skjønner at det er irriterende. De er også flinke å minne meg på at det ikke er krise at blodsukkeret noen ganger ikke spiller på lag, og at jeg som regel får det veldig bra til. Den støtten betyr mye.

– «Tiril», har diabetes type 1

Bli kjent med effekten av fysisk aktivitet

Å være aktiv er alltid bra, enten det skjer på treningssenteret, fotballbanen, dansegulvet eller fjellet. Men fysisk aktivitet påvirker også blodsukkeret – og det er ikke alltid lett å bli klok på hva effekten er.

Blodsukkeret kan både skyte opp og falle raskt, underveis og etterpå. Da er det lurt å være forberedt. Ha følingsmaten klar, og mål deg ofte. Over tid vil du lære hvordan kroppen din reagerer på anstrengelser.

Du kan lese mer flere tips om trening og blodsukker her.

Forsøk å unngå at du mister følelsen av lavt blodsukker

Noen kan faktisk miste symptomene sine. Dette kalles «hypoglycemia unawareness» på fagspråket, og gjelder særlig personer med diabetes type 1 som over tid har ligget lavt i blodsukkeret. Det kan også skje ved autonom nevropati. Du kan da gå rett inn i bevisstløshet, eller vise andre tegn til alvorlig hypoglykemi uten å ha merket eller hatt symptomer på forhånd.

Hyppige lave blodsukkerverdier under 3 mmol/l, særlig om natten, kan gjøre at følingssymptomene blir borte. Men dette kan igjen bedres ved å øke det gjennomsnittlige blodsukkeret.

Du bør da unngå glukoseverdier under 4,5 mmol/l i en periode på fire til seks uker. Mange vil da få igjen evnen til å merke lavt blodsukker. Kanskje vil den manglende evnen til å registrere følingene medføre at du må akseptere et høyere blodsukkernivå over lang tid.

Når personer med diabetes først har hatt en svært lav blodsukkerverdi, blir evnen til å merke eventuelle nye hypoglykemier enda dårligere. Følingene kommer derfor ofte periodevis og «står i kø». Du bør derfor være ekstra på vakt for nye følinger etter at blodsukkernivået har vært lavt.

For deg som vil være en god venn for en med diabetes

Hvis du ikke har diabetes selv, kan det være vanskelig å sette seg inn i hverdagen til en med diabetes. Det er i det hele tatt vanskelig å sette seg inn i andres hverdag, for vi er jo alle vidt forskjellige, med forskjellige egenskaper og utfordringer, med eller uten diabetes. Å være en god diabetesvenn, innebærer akkurat det samme som å være en vanlig god venn.

Fordi:

  • Venner viser hverandre forståelse. Vi med diabetes har det som fulltidsjobb. Vi ble ansatt uten å søke, og vi kan heller ikke si opp. Vi setter derfor stor pris på at du er vår støtte i denne jobbhverdagen. Vi må hele tiden tenke litt på blodsukker og medisinering, ta hensyn til hva vi spiser, og gjerne planlegge og ta en ekstra vurdering på ting. Vi kan ikke alltid være spontane på alt vi har lyst til å gjøre.
  • Venner gjør ting sammen. Diabetes er aldri noen hindring, selv om vi også har med diabetesjobben på fritida. Vi har jo like forskjellig livsstil som alle andre. Men vi har også like godt av endringer som andre. For oss med diabetes er fysisk aktivitet en viktig del av egenbehandlingen, så et felles initiativ til forskjellige former for trening er alltid gull. Også for deg.
  • Venner støtter hverandre i motgang. Noen ganger kan vi bli så lei diabetesen at vi bare har lyst til å ignorere den. Det er da vi virkelig trenger venner som forstår, som motiverer oss til ikke å gi opp. Selv om det er vi som kjenner diabetesen vår best, vil vi også av og til trenge en påminnelse på hvor viktig det er å ta vare på den.
  • Venner vet hva venner trenger. Som diabetesvenn er det viktig at du forstår symptomene våre. Vi kan få for lavt blodsukker (føling), og vi kan få for høyt blodsukker. Spesielt ved føling er det viktig med raske tiltak, så spør heller én gang for mye enn én gang for lite om det kanskje er på tide med en blodsukkermåling. Dette viser at du bryr deg, det er jo det venner gjør.

«Det er viktig å ha en åpen dialog med dem rundt deg om hvordan du reagerer når blodsukkeret svinger, og hvordan du vil at de skal støtte. Noen ganger ønsker jeg at de skal stille spørsmål og hjelpe meg, og andre ganger vil jeg ikke det. Det jeg setter mest pris på, er at mine nærmeste er tålmodige med meg og ser litt gjennom fingrene på ting jeg sier»

Mina Hovden, markedskonsulent i Diabetesforbundet

«Når blodsukkeret svinger, merker jeg litt mer mas om service, og mindre motivasjon fra poden til å bistå i hverdagslige gjøremål. Det er viktig at vi viser overbærenhet og forståelse for situasjonen».

– Stian, far til tenåring med diabetes type 1