Diabetesvennlig alkohol og drikke

For å ta den viktigste konklusjonen først: vann er og blir den beste tørstedrikken, både for personer med og uten diabetes. Sukkerholdige drikker øker blodsukkeret raskt og mye og egner seg derfor best til følingssituasjoner. Men det finnes heldigvis en del alternativer uten sukker.

Vann

At vann er sukkerfritt er ikke noen overraskelse. Det gir ikke energi, ikke blodsukkerstigning og er rett og slett veldig bra for kroppen. Men om du syns det blir litt kjedelig å drikke bare vann kan du for eksempel smaksette det med agurk, sitron eller bær. Kullsyrevann er også en mulighet for variasjonen. Kjøper du flaskevann med smak er det noen ganger tilsatt smak i form at fruktose, og vil derfor kunne gi litt blodsukkerstigning. Det vil uansett være et bedre valg enn sukkerbrus, men noe som er greit å vite om. Les på innholdsfortegnelsen om du drikker mye flaskevann med smak og lurer på om det gjelder din favoritt.

Kaffe og te

Også kaffe og te er sukkerfritt, gitt at man ikke tilsetter melk eller sukker. Du kan lese mer her om ulike søtningsstoffer du kan bruke for å søte kaffe og te uten at blodsukkeret stiger.

Er du glad i ulike kaffedrikker med mye melk som kaffe latte eller cappuccino er det viktig å huske på at disse består av godt over 50% melk. Om du i tillegg har smakstilsetninger i form av sirup eller tilsetter sukker eller honning, vil dette kunne øke blodsukkeret mye. Ofte kan man velge mellom helmelk eller lettmelk. Drikker man slike kaffedrikker ofte, kan man spare mange kalorier på å velge lettmelk. Dette har ikke noe å si for karbohydratinnholdet, men fettmengden reduseres betydelig, og dermed også kaloriinnholdet.

Melk

Melk inneholder naturlig melkesukker (laktose) og vil derfor kunne gi noe blodsukkerstigning. Men melk er en god kilde til protein, kalsium, jod og flere vitaminer og mineraler, og bør derfor inngå i et sunt og variert kosthold. Noen tenker kanskje at laktosefri melk er bedre for blodsukkeret enn vanlig melk. Men selv om det heter «laktosefri» betyr ikke det at alt melkesukkeret er borte. Det er bare brutt ned til mindre molekyler slik at de som har laktoseintoleranse kan drikke denne typen melk uten å få vondt i magen. Laktosefri melk inneholder riktig nok litt mindre laktose enn vanlig melk, men det er en ganske liten forskjell.

Det finnes også en rekke plantebaserte melkelignende drikker. Ris- og havredrikke inneholder en del mer karbohydrater enn kumelk, mens soya- og mandeldrikke har litt mindre karbohydrater. Dette kan derfor være greie alternativer om du ikke kan eller vil drikke vanlig melk. Går du for de usøtete versjonene er det enda mindre karbohydrater.

Brus og saft

Før i tiden var brus og saft uaktuelt å bruke som annet enn følingsdrikk for personer med diabetes. Dette gjelder fortsatt for de sukkerholdige typene som inneholder mye sukker, hvor ett glass på to desiliter gir opp mot 25 gram sukker. Nå finnes det heldigvis et stadig større utvalg av sukkerfrie alternativer i begge disse kategoriene. Både brus og saft uten sukker inneholder (tilnærmet) ikke kalorier eller karbohydrater, og vil derfor ikke påvirke blodsukkeret. De kan derfor være et alternativ også for deg med diabetes.

Det er likevel noe ting som kan være greit å vite om. Selv om en saft er merket med «uten tilsatt sukker» kan den inneholde fruktsukker fra frukt eller bær. Også noen typer lettbrus, for eksempel appelsinbrus, inneholder fruktjuice med fruktsukker. Begge disse vil påvirke blodsukkeret litt, men blodsukkerstigningen vil bli betydelig mindre enn å velge alternativet med tilsatt sukker.

Juice

En ting som overrasker mange er at juice inneholder like mye sukker som brus, altså omtrent ti prosent. For selv om det ikke tilsettes sukker i juice, er det rikelig med fruktsukker. Og selv om man tenker på juice som noe mye sunnere enn brus, vil blodsukkeret påvirkes i akkurat like stor grad av naturlig fruktsukker fra juice som tilsatt sukker i brus. Juice bidrar riktignok med en rekke vitaminer og mineraler som brus ikke har, men også juice er en drikk som de fleste med diabetes må spare til følingssituasjoner. Du syns kanskje også at det er rart at juice gir så mye mer blodsukkerstigning enn å spise frukt? Det er fordi fibret i frukten sitter i fruktkjøttet, og dette fjernes jo når man lager juice.

Alkohol

Alkoholholdig drikke kan både øke og senke blodsukkeret, og det er stor forskjell på ulike typer alkoholholdig drikke. Øl, likører, vin med mye sukker og drinker med juice eller sukkerholdig blandevann inneholder betydelige mengder karbohydrater og vil gi blodsukkerstigning de første timene etter inntak. Lite-øl, rødvin, tørre hvitviner, konjakk, whisky mf har lite karbohydrater og vil derfor ikke få blodsukkeret til å stige like mye, se oversikten under.

Alkoholen i seg selv vil etter hvert som den brytes ned i kroppen, hemme leverens frigjøring av glukose. Det vil si at når blodsukkerstigningen gir seg og du begynner å falle i blodsukkeret, kan ikke leveren bidra som en buffer, og du kan risikere å få svært lavt blodsukker. Derfor er det spesielt viktig å spise noe i forbindelse med inntak av alkohol, være nøye på å måle blodsukkeret før du legger deg og eventuelt tilpasse insulindosering eller medikamentene du tar. Dette bør gjøres i samråd med lege. Husk også at ved alkoholinntak blir vurderingsevnen sløvet, og det kan være vanskeligere å kjenne at blodsukkeret er lavt. Det er heller ikke alltid så lett å skille mellom å være full og å ha føling.

Karbohydratinnhold/gram sukker per liter vare:

Mindre enn 10 g/l
LITE-øl, rødvin, tørr hvitvin, meget tørr sherry, tradisjonell vodka, konjakk, druebrennevin, whisky, akevitt, gin, rom, fruktbrennevin m fl

Omtrent 10 – 20 g/l
«Brut» musserende vin, hvitvin, tørr sherry, extra dry Vermut mfl

Omtrent 20 – 50 g/l
Pils, halvtørr hvitvin, rosévin, musserende vin, «dry» portvin mfl

Omtrent 50 – 100 g/l
Alkoholfritt øl, fruktvin, svakvin, sherry, portvin, Madeira, sterkvin, lavprosent likør, bitter mfl