Den første reaksjonen

Barnet ditt må leve med diabetes resten av livet. Å akseptere at barnet har fått en kronisk sykdom, kan være en sterk følelsesmessig påkjenning. Barnet og familien skal lære seg å leve med den nye situasjonen, og utfordringene håndteres ulikt.

I begynnelsen er det mye som skal læres for både foreldre og barn, og det er naturlig å bli redd, fortvilet og usikker.

Når du forstår hva sykdommen innebærer og hvordan den kan håndteres, vil du imidlertid oppdage at det går an å leve godt med diabetes. 

Å ha et barn med diabetes type 1 krever planlegging, men det skal ikke hindre barnet i å leve et så godt som normalt liv.

Her finner dere informasjon om sykdommen og lenker til materiell og ressurser som hjelper dere på vei.

Ansvar og kunnskap

Hos de minste er det som regel foreldrene som har hele ansvaret, men jo eldre barnet er, jo mer ansvar vil det naturlig nok ha – inn i puberteten og helt fram til løsrivelsen fra foreldrene.

Her er en noen viktige punkter å ha med seg:

  • Helsepersonell skal legge til rette for god egenbehandling. Men behandlingen i det daglige er barnets og foreldrenes ansvar, og hele familien involveres. Barnet må lære seg å sette insulin eller administrere insulinpumpen, måle blodsukkeret og ta hensyn til høyt og lavt blodsukker.
  • Kunnskapen om diabetes i skoler og barnehager varierer. Forholdene skal uansett legges til rette, og alle som har ansvar for barnet må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Det må etableres et godt samarbeid mellom foresatte, helsetjenesten og skole/barnehage. Se mer om rettigheter her.
  • Diabetesforbundet har utviklet informasjonsmateriellet "Min skoledag med diabetes", som skal trygge samarbeidet mellom skolen, foresatte og barnet med diabetes. Materiellet består av et hefte med generell informasjon om diabetes, samt utfyllingsfelt for foresatte. I tillegg er det utviklet en plakat som kan henges opp på skolens lærerværelse. 
  • Foreldrerollen kan få spesielle utfordringer – blant annet i balansen mellom kontroll og engstelse på den ene siden, og tillit og ansvar på den andre. Les mer om de psykologiske aspektene.
  • Det er ingens skyld at barnet har fått diabetes. Det forskes intenst på årsaker, behandling og mulig forebygging. De mest håndfaste framskrittene har skjedd innen insulintyper, teknologi og hjelpemidler.