Vi jobber for at du skal få de tjenestene og de rettighetene du har krav på, og for at du ikke skal oppleve diskriminering eller urimelige begrensninger på grunn av diabetes.
Likevel er det fortsatt flere områder hvor vi må jobbe aktivt, både som samhandler og som vaktbikkje.
Diabetesforbundet har gjennom mangeårig politisk påvirkningsarbeid bidratt til at personer med diabetes og deres familier har fått et enklere liv med sykdommen.
Folkehelse
Norge har i de siste tiårene opplevd en dramatisk økning i ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols, kreft og hjerte- og karsykdommer.
Sykdomsutviklingen i befolkningen kan i stor grad knyttes til levevaner. Vi spiser mindre frukt og grønt enn hva som er anbefalt, og vi beveger oss for lite i løpet av dagen. I dag er en av fem nordmenn overvektige og andelen i befolkningen med fedme har fordoblet seg de siste 20 årene.
Samtidig har vi i løpet av 30 år sett en tredobling av forekomsten i diabetes type 2. For diabetes type 2 er det en klar sammenheng mellom arvelig disposisjon, fysisk aktivitet og kosthold.
Gjennom lovgivning, pris og avgifter, og fysisk tilgjengelighet som gang og sykkelveier, kan samfunnet gjøre det lettere for den enkelte å ta valg i hverdagen som er bra for helsa. Å etablere gode vaner tidlig er viktig for god helse senere i livet. Derfor mener vi at det må satses mer på forebyggende folkehelsetiltak rettet mot barn og unge.
Diabetesforbundet er en del av NCD-alliansen. Les om arbeidet her.
Kompetanse i helsetjenesten
Den eksplosive veksten av diabetes, vil medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene i tiden som kommer. Å løse denne utfordringen utgjør selve kjernen i samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal overta mer av ansvaret for behandlingen og oppfølgingen av personer diabetes type 2.
Diabetesforbundet ser at det er ulikt kompetansenivå i helsetjenesten, særlig blant fastlegene. Det er viktig å øke kompetansen blant fastlegene og kommunehelsetjenesten for å sikre at alle med diabetes får den behandlingen de trenger.
Diabetesforbundet krever at alle fastleger følger Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, og jevnlig oppdaterer sin kunnskap om diabetes.
Arbeid og utdanning
Diabetesforbundet mener det er uakseptabelt at personer med diabetes møter urimelige begrensninger ved yrkesvalg. Dette strider imot Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Vi erkjenner at det kan være problematisk for personer med diabetes å ha yrker hvor lavt blodsukker kan medføre risiko for egen eller andres liv og helse. Vurderinger i forhold til egnethet ved ulike yrker og utdanninger må alltid foretas individuelt og må baseres på oppdatert kunnskap.
Diabetesbehandlingen blir stadig bedre, og nye legemidler samt behandlingsmetoder, gir bedre blodsukkerkontroll.
Vi ser at regelverket ikke alltid endres i takt med den forbedrede behandlingen. I tillegg ser vi at personer med diabetes ofte blir vurdert som én gruppe, uavhengig av type diabetes, behandling eller hvor godt regulert sykdommen er.
Diabetesforbundet jobber for at denne gruppetenkningen fjernes, og at regelverk for utdanning og yrkesdeltakelse legger opp til en individuell vurdering av personer med diabetes basert på oppdatert kunnskap.
Diabetes og førerkort
Alle har et ansvar for egen og andres sikkerhet når de ferdes i trafikken. For de med diabetes kan det å ferdes i trafikken være ekstra utfordrende.
Variasjoner i blodsukkeret kan påvirke kjøreevnen og derfor må personer med diabetes ta forholdsregler før de setter seg bak rattet. For personer med diabetes gjelder andre førerkortregler.
Oppfølging av barn og unge med diabetes i barnehage og skole
I henhold til Opplæringsloven og Lov om barnehager har alle barn og unge rett til en god barnehage- og skolehverdag. Allikevel kan barn og unge med kroniske sykdommer og funksjonshemninger oppleve at de ikke får deltatt på lik linje med funksjonsfriske, på grunn av manglende tilrettelegging og oppfølging.
Mange barn med diabetes har behov for bistand i barnehage, skole og skolefritidsordning. Behovet for hjelp varierer fra individ til individ med hensyn til praktisk blodsukkermåling og legemiddelhåndtering, og generell oppfølging for å avdekke tilfeller av lavt og høyt blodsukker.
Det er derfor helt avgjørende at ansatte i både barnehage, skole og skolefritidsordning har tilstrekkelig kunnskap slik at de er i stand til å gi nødvendig hjelp. Dette gir trygghet for barnet og for foreldrene.
Diabetesforbundet mener at det er uakseptabelt at barn og unge med diabetes ikke får den tilretteleggingen og støtten i barnehagen eller skolen som de trenger, og har krav på, for å fungere godt i hverdagen.
Manglende oppfølging går ut over læring, sosial utvikling og kan gi negative konsekvenser for sykdomsutviklingen senere i livet.
Vi jobber for å sikre at kommunene oppfyller sine plikter i forhold til Opplæringsloven og Lov om barnehager. Barn og unge med diabetes, som har behov for det, skal få nødvendig tilrettelegging og oppfølging i barnehage og skolen.