Hvorfor er kostholdet viktig?

Kostholdet ditt er en viktig del av egenbehandlingen. Har du diabetes type 1, er det først og fremst blodsukkeret du må forholde deg til. Har du diabetes type 2, kommer gjerne hjerte-kar-hensyn i tillegg. Da handler det også om blodtrykk og om fettstoffene i blodet (kolesterol og triglyserider) .

Hva er de generelle rådene?

Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd til befolkningen generelt, forankret i omfattende forskning. Disse gjelder også for alle med diabetes. Det er ikke gitt at alle rådene passer for deg. Du må tilpasse kosten din både livet ditt og diabetesen din. Men det er viktig å ta valg som er bra for helsen, både kortsiktig og langsiktig. Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå – et liv du kan trives med.

Som for resten av befolkningen, anbefales du med diabetes å ha et kosthold basert på:

  • rikelig med grønnsaker
  • daglig inntak av bær og frukt
  • rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)
  • fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
  • fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvarer framfor farse-produkter
  • magre meieriprodukter
  • matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder
  • begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose, og moderat bruk av energifrie søtstoffer
  • begrenset mengde salt

Hva er rådene for deg med diabetes?

I tillegg til de generelle rådene fra Helsedirektoratet, er det fire punkter som du med diabetes bør være litt ekstra bevisst på:

  • Det er ekstra viktig å begrense eller unngå mat og drikke med mye sukker.
  • Inntaket av frukt og bær vurderes ut fra blodsukkerreguleringen din, i og med at innholdet av sukker er omkring ti prosent. Her er det viktig å se måltidet i en helhet med tanke på karbohydratinnhold, og eventuelt tilpasse med måltidsinsulin.
  • Det er ekstra gunstig å øke inntaket av belgvekster og nøtter.
  • Inntaket av grove kornprodukter bør være som hos befolkningen generelt, men det er viktig å se på den totale karbohydratmengden i et måltid og fordele inntaket over flere måltider.

Måltidsfrekvens – når skal du spise?

  • En regelmessig måltidsrytme fungerer for mange. På den måten blir gjerne hvert måltid litt mindre, og det blir enklere å ikke ha et for høyt karbohydratinntak på én gang.
    • Fordel gjerne maten på tre–fire hovedmåltider og opptil tre mellommåltider.
  • For noen fungerer det bedre å spise sjeldnere. Det kan gjelde deg hvis du merker at alle måltider er en risiko for overspising – du «klarer ikke å stoppe». Hvis få og store måltider fungerer bedre for deg, er det også helt greit.
    • Spiser du få og store måltider, er det desto viktigere å se på den totale mengde karbohydrater.

Og uansett gjelder dette: Spiser du karbohydrater sammen med proteiner og fett, blir blodsukkerstigningen jevnere og langsommere.