Hva skjer når du har diabetes og blir syk?

Forkjølelse og feber

Når du får feber og infeksjoner i kroppen, stiger blodsukkeret fordi det frigjøres stresshormoner som adrenalin, kortisol og glukagon. Insulinbehovet ditt vil øke, og det er større fare for syreforgiftning (ketoacidose)

Mål ofte: Det er viktig at du måler blodsukkeret enda oftere enn vanlig. En tommelfingerregel er å måle blodsukkeret hver eller annenhver time. Det kan være lurt å sette hurtigvirkende insulin for å holde blodsukkeret under 10–12 mmol/l.

Vurder insulinbehovet: En annen tommelfingerregel er at insulinbehovet øker med 25 prosent per grad ved kroppstemperaturer over 38 grader.

Det økte blodsukkeret fører til at du får økt resistens mot insulinet, slik at det også kan være behov for mer insulin i noen dager til opptil en uke etter at du har blitt frisk.

Mål ketoner i urinen: Hvis du sliter med å holde blodsukkeret nede når du er syk, kan det også være smart å sjekke urinen for ketoner. Ketoner i urinen kan være et tegn på høyt blodsukker og mulig syreforgiftning. Det vanligste er å sjekke med Ketostix. Disse kan du få på blå resept av legen.

Fremgangsmåten er enkel, du bare tisser på en strimmel og leser av verdien på en skala. Gir det høyt utslag (+++), bør du kontakte legen din. Et svakt utslag (+) trenger ikke bety annet enn at du bør øke karbohydratinntaket litt. Det kan også være et tegn på at du nettopp har hatt føling.

Ketoner kan også måles i blodet med egne stix. Spesielt barnelegene forskrive ofte blodstix.  

Vær obs på fare for syreforgiftning

Når kroppen ikke har nok insulin, kan du utvikle syreforgiftning (også kalt ketoacidose). Dette er en veldig alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp.

Ring 113 hvis du tror du kan ha diabetes og i tillegg opplever disse symptomene: 

  • Magesmerter
  • Kvalme
  • Brekninger
  • Tung pust som lukter aceton (som neglelakkfjerner)
  • Sløvhet
  • Koma/bevisstløshet

Diaré og oppkast

Viktig! Kvalme og oppkast kan være tegn på syreforgiftning. Derfor skal du alltid ha i bakhodet at du kan ha syreforgiftning inntil det motsatte er bevist.

Mål ofte: Mål blodsukkeret ofte og gjør justeringer med insulin. Ved diaré og oppkast, for eksempel hvis du har omgangssyke eller matforgiftning, er det mest vanlig at insulinbehovet ditt blir lavere. Her skjer altså det helt motsatte av det som skjer ved en forkjølelse. Årsaken til det lave blodsukkeret er at tarmen tar til seg lite næring.

Dette er hovedregelen, men det er ikke alltid slik. Derfor er det er viktig at du følger med på blodsukkeret ditt.

Vurder insulinbehovet: Hvis du merker at blodsukkeret blir lavt, bør du redusere insulindosen. For noen kan behovet for mindre insulin vare i opptil et par uker etter at sykdommen har gitt seg. Det er fordi det lave blodsukkeret øker sensitiviteten for insulinet. Du må aldri slutte helt å ta insulin selv om blodsukkeret er lavt, da kan du få syreforgiftning i tillegg til omgangssyke.

Vurder om du bør på sykehus: Kontakt lege eller sykehus hvis du blir så dårlig at du ikke klarer å holde på mat eller væske, eller får problemer med å regulere blodsukkeret. Da kan du ha behov for intravenøs væskebehandling. Dette gjelder særlig barn.

Smerter som påvirker blodsukkeret

Du kan få smerter av ulike årsaker: på grunn av sykdom, komplikasjoner av diabetes, eller på grunn av skader.

Når du har diabetes virker blodsukkeret ofte som et «smertebarometer». Jo sterkere smerter, desto høyere blir blodsukkeret.

Mål og vurder ofte: Enten smertene skyldes skade, underliggende sykdom, en betennelse, eller at du rett og slett brygger på noe, så bør du være oppmerksom på at det påvirker blodsukkeret. Mål blodsukkeret ofte, og reguler med hurtigvirkende insulin hvis det blir for høyt.

Hvilke medisiner er det trygt å bruke?

Smertestillende medisiner

Du kan trygt bruke de aller fleste smertestillende medisiner selv om  du har diabetes.

Husk likevel at du kan være ekstra utsatt for komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer. Vær derfor oppmerksom på at du ikke bør ta tabletter og kapsler med virkestoffet diklofenak (Voltarol, Voltaren), eller Ibux i gele- og plasterform dersom du har økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Betennelsesdempende medisiner

Betennelsesdempende medisiner finnes i tre grupper: Albyl (som Albyl-e), NSAID (som Ibux og Voltaren) og kortison (Prednisolon). De to første gruppene påvirker ikke blodsukkeret, men kortison gjør det.

Bruker du kortison må du øke insulindoseringen. Dette gjelder særlig hurtigvirkende insulin. Noen vil ha behov for å øke insulindoseringen mye, men dette avhenger av hvordan blodsukkeret ditt reagerer.

Noen får en enkel kortisoninjeksjon i ledd. Da kan du oppleve at blodsukkeret blir høyt. Du kan behøve å øke insulinmengden i opptil 14 dager etter en slik behandling.

Antidepressiva

Det finnes ikke så mye kunnskap om hvilken virkning antidepressiva har på blodsukkeret, men moderne antidepressiva ligner veldig på hverandre, og påvirker blodsukkeret i liten grad hos de fleste.

Hvordan håndterer du diabetesen din hvis du blir innlagt på sykehus?

Gi mest mulig informasjon

Du kan havne på sykehus av helt andre grunner enn diabetes. Da har sykehuset ansvaret også for behandlingen av diabetesen din, men ingen kjenner din diabetes bedre enn du gjør.

Sørg for at de sykehusansatte får mest mulig informasjon om diabetesen din og hvordan du behandler den. Fortell om medisinering, men også om kosthold. Ditt eget behandlingsregime skal følges så langt det er mulig også her.

Be om at dine ønsker blir tatt på alvor

Du skal føle deg trygg på at du blir hørt og tatt på alvor når du beskriver tilstanden din, og når forteller om hvordan du behandler diabetesen din. Dessverre har ikke ansatte ved sykehus alltid så mye kunnskap om diabetes, og mange som blir innlagt opplever at de selv må ta ansvaret for diabetesen.

Diabetesforbundet har påpekt mangelen på kapasitet og diabeteskompetanse ved sykehusene. Ifølge Nasjonal Diabetesplan skal kapasiteten ved sykehusene utredes og kartlegges.

Forbered deg før en operasjon

Når du skal på operasjonsbordet, må du ofte faste i forkant. Sykehusene har spesielle behandlingsopplegg som du må følge ved faste og operasjon, og som skal holde blodsukkeret ditt trygt og stabilt under hele prosessen.

I noen tilfeller kan du bruke insulinpumpen eller pennene dine. Andre ganger ønsker sykehuset at du får insulin intravenøst før, under og like etter inngrepet.

I forkant av en operasjon vil sykehuset sende deg informasjon om faste og andre forberedelser. Om du opplever at noe er uklart, ta kontakt med sykehuset.

Hva er dine rettigheter hvis du får høyt sykefravær?

Du eller din arbeidsgiver kan søke NAV om å dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden. 

Her kan du lese mer om rettighetene dine